Tors Tek og IT Blogg

Licensed from: patrimonio / yayimages.com

Det er helt sant! Bilen din planlegger faktisk å drepe deg, hvis den rette situasjonen oppstår. Riktignok ikke dagens biler (vel, muligens Teslaen din eller andre kvasi selvkjørende biler), men fremtidens biler planlegger å drepe deg! 

Dette gjelder riktignok selvkjørende biler, og ikke de gamle gode analoge bilene. Problemstillinger er at før eller siden vil en selvkjørende bil komme opp i en situasjon der noen må bli drept, eller i det minste kraftig skadet, fordi den kunstige intelligensen (AI) som kontrollerer og styrer den selvkjørende bilen ikke kan se hvordan den kan manøvrere slik at ingen blir skadet. Her er et eksempel: Du kjører i din nye selvkjørende bil på en smal vestlandsvei. På den ene siden av veien har du en bratt fjellvegg, og på den andre siden av veien et 100 meters stup rett i fjorden. Plutselig kommer bilen rundt en sving der det står en person midt i veien. Den kunstige intelligensen kalkulerer at den ikke kan stoppe bilen i tide eller svinge unna, og den har da 2 muligheter:

1. Den kunstige intelligens kan prøve å stoppe bilen, men kalkulasjonene sier at bilen uansett vil treffe personen med så stor kraft at personen vil dø.
2. Den kunstige intelligensen kan svinge av veien slik at personen ikke blir truffet, men da vil bilen havne i fjorden, og sjåføren og ev. passasjerer vil dø.

Så hva vil den kunstige intelligensen gjøre? Det er hvordan den kunstige intelligensen har blitt programmert som vil bestemme dette:

• Hvis den kunstige intelligens har blitt programmert til å alltid beskytte passasjerene i bilen så vil den kjøre på personen som står i veien.
• Hvis den er programmert til å unngå å skade fotgjengere og andre trafikanter vil den kjøre i fjorden.
• Hvis den er programmert til å skade færrest mulig personer vil antall passasjerer i bilen bestemme utfallet av situasjonen.
• Hvis den er programmert til å ta spesielt hensyn til barn vil dette påvirke situasjonen.
• Hvis den er blitt programmert til å reagere utfra samfunnsøkonomiske hensyn vil den velge den handlingen som er billigst for samfunnet totalt. (Denne kan bli morsom, det er nemlig mye billigere å begrave en død person en å behandle en skadet person på et sykehus….)
• Hvis den er blitt programmet til å beskytte seg selv vil handlingen reflektere dette.
• Ellers kan det være kombinasjoner av alle disse mulighetene.

Som vi ser her så er det programvaren til den kunstige intelligensen som avgjør hva som vil skje. Og hvis programmererne som utvikler den kunstige intelligensen ikke har en felles spesifikasjon de jobber utfra, eller hvis de har fått hver sin spesifikasjon fra sine ledere, så vil de forskjellige bilmerkene oppføre seg forskjellig i tilnærmet samme situasjon. Dette kan gi rare situasjoner, der luksusbiler blir programmert til å beskytte passasjerene i bilen, mens andre merker velger andre løsninger. Det kan jo også bli rettsaker at dette, der de etterlatte etter trafikkulykker saksøker leverandøren av den kunstige intelligensen. Hvem vil ha det juridiske ansvaret for oppførselen til en kunstig intelligens? Det vi trolig trenger er en felles konsensus for hvordan en kunstig intelligens skal prioritere i en ulykkessituasjon. Hvis en internasjonal etisk kommisjon kan bli enige om en slik prioritering som kan beskrives i en spesifikasjon til de som programmerer kunstige intelligens, så vil alle bilene fra alle bilforhandlere (forhåpentligvis) oppføre seg likt og mest mulig etisk korrekt i slike situasjoner, og vi vil slippe usikkerheten rundt hva en kunstig intelligens vil gjøre i slike situasjoner, og dermed også unngå en masse problemer i etterkant. Men noe testing må vi trolig ha for å verifisere at dette er på plass og fungerer som forutsatt i alle selvkjørende biler. Noe for NCAP i fremtiden?

#Autonomebiler #Selvkjørendebiler #Drepe #Teknologi #Biler #AI #Kunstigintelligens #Teknologi

Licensed from: studiostoks / yayimages.com

Licensed from: GLAZKOVA / yayimages.com

Å snakke om kolonisering av andre solsystemer er muligens noe ambisiøst, når vi ikke engang har klart å kolonisere  planeter eller måner/asteroider i vårt eget solsystem. Men det er det jeg vil snakke om! Men ikke akkurat om koloniseringen, mer om problemet med å komme til andre solsystemer slik at de faktisk kan blir kolonisert. Det gjøres jo utrolig mye spennende arbeid med å identifisere exoplaneter, dvs. planeter som går i bane rundt andre stjerne enn vår egen sol, så før eller side må vi anta at man vil klarer å identifisere planeter som virker ideelle for kolonisering. Dvs. de er i «goldilock» sonen rundt sin stjerne (ikke for varm, ikke for kald), de har flytende vann og en atmosfære med oksygen. (Forhåpentligvis er de heller ikke bebodd fra før!) Og når jeg skal snakke om å komme seg til disse stjernene med de interessante planetene, så skal vi utelukke fiffige science fiction løsninger som FTL romskip (FTL=Faster Than Light=Raskere enn lyset), hyperspace, portaler og ormehull (wormholes). (Merk også at bussard ramjets, hvor man så for seg at man kunne plukke opp drivstoffet på veien, heller ikke ser ut til å være mulig.) Hvordan skal vi komme oss til en stjerne som er fryktelig langt borte når reisen må foregå på «gamlemåten»? Her er noen mulige alternativer:

1. Suspended animation: Kolonistene «ligger på is», d.v.s de er frosset ned eller ligger i stasis, slik at de ikke eldes på turen. Slik kan man bygge et interstellar koloniromskip og fylle det med alt (man tror) kolonistene vil trenge, samt dypfryste kolonister. Når romskipet kommer frem til den aktuelle planeten tines kolonistene opp og koloniseringen kan begynne.
2. Generasjonsskip: Man bygger et romskip så stort at det rommer et helt lite samfunn, slik at det hele tiden produseres nye kolonister etter hvert som de eldste dør. Reisen kan da ta mange generasjoner uten at dette blir et problem.

Dette er metoder som burde fungere, men det er en del problemer. Hovedproblemet er at jo mer masse du skal sende avgårde jo dyrere blir det å få koloniromskipet opp i en anstendig prosent av lyshastigheten, noe som gjør at tunge romskip vil reise saktere enn lette romskip. Og begge disse 2 alternativene vil gi tunge romskip, noe som vil medføre lave hastigheter og lang reisetid. I tillegg har vi foreløpig ikke lært å fryse ned mennesker slik at de kan tines opp igjen, og det er en del psykologiske spørsmål knyttet til om mennesker som har levd i et romskip i generasjoner vil kunne klare å forlate romskipet for å leve på en planet. Ideelt bør koloniromskipet være så lite og lett som mulig for at det skal bli billigst mulig å få det til å gå fort! Det enkleste her bør være følgende:

• Vi sender roboter avgårde! Nå robotene kommer frem så lander de på planeten og bygger alt som trengs for å kolonisere utfra lokale ressurser, inklusive menneskene! (Se Von Neumann probe.)

Ok, så har vi ikke teknologien til dette heller, men dette må være den mest effektive metoden for å kolonisere planeter rundt andre stjerner. Og vi trenger egentlig ikke å vente på nanoroboter slik at menneskene kan bygges fra bunnen av atom for atom, nei vi kan sende befruktede menneske egg med roboten, så kan roboten bygge alt som trenges for at eggene skal klekkes og oppdras til å bli homo sapiens.

Hvis vi kommer oss opp på et teknologisk nivå som gjør dette mulig så må dette være den mest effektive metoden for å kolonisere hele galaksen. Spørsmålet blir da hvorfor ingen har gjort dette allerede? Hvis det finnes intelligente aliens der ute så burde de allerede ha gjort dette, siden vårt solsystem er relativt nytt med tanke på alderen til universet.  Her kommer vi til Fermi’s paradox, hvor er aliene? De burde vært her hvis de finnes!

Licensed from: njaj / yayimages.com

#Teknologi #Romfart #Kolonisering #Fermi #Vonneumann #Aliens
 

Licensed from: muuraa / yayimages.com

Kontaktløs betaling kommer nå, men hvis du tror at dette bare gjelder trådløse betalingskort og betaling med mobiltelefoner tenker du ikke bredt nok.

Teknologiene involvert i kontaktløs betaling er NFC, eller Near Field Communication (nærhetskommunikasjon) som forkortelsen står for, ev. også nærhetskort  («Proximity card») og RFID, og har vært i bruk ganske lenge, jeg husker mitt førte møtet med dette i våren 1991, som et kontaktløst adgangskort, da jeg hadde en prosjektoppgave hos IBM i Bergen. Dette kortet var noe tykkere enn dagens adgangskort, men fungerte fint!

Uansett hvilken teknologi som brukes så er det underliggende prinsippet at informasjon kan utveksles trådløst over en avstand på 2 til 4 centimeter mellom et kort og en terminal. Vi har hatt dette ganske lenge med adgangskort og i diverse billettsystemer, og nå er det også kommet for betalingskort, og teknologien er også tatt i bruk i mobiltelefoner for å kunne implementere trådløse betalinger m.m. der. Men nå begynner man å løsrive seg fra at betaling via slike teknologier må skje gjennom mobilen eller «vanlige» kort. Nå begynner vi å se «wearables» som inkluderer betalingsløsninger basert på NFC teknologi! Dette kan bli meget spennende!

Tar opp 2 eksempler her:

1. FitBit Pay: FitBit lanserte i 2017 muligheten til å knyttet FitBit klokka til et Mastercard, og dermed kunne betale trådløst ved å trykke på en knapp og så holde klokka bort til betalingsterminalen.
2. Halo Payment Ring: Dette en vanntett og ganske fancy ring som inneholder en betalingsløsning via et kredittkort som er knyttet opp mot ringen. Trenger ikke lades, og du «fist bumps»  (bokser?) betalingsterminalen for å betale for varene dine. Siden denne er vanntett er den ideell for f.eks. bading, vannparker og andre steder der du ikke kan ha med mobil eller lommebok. (Ringen er dessverre ikke tilgjengelig i Norge.)

Halo ringen er en veldig spennende løsning, og bedre enn BitFit, da den ikke trenger å lades, og den kan brukes i situasjoner der dagens vanlige betalingsløsninger fungerer dårlig. Eneste problem er at ringen er rimelig dyr (rundt 70 pund) og ikke er tilgjengelig i Norge. Jeg antar at det kommer mange nye og innovative betalingsløsninger som dette etter hvert. Trolig får vi også betalingsløsninger som baserer seg på biometri snart, dvs. at f.eks. fingeravtrykk brukes som eneste trigger til å godkjenne en betaling. Nå er ikke fingeravtrykk kontaktløst, men antar at løsninger som bruker iris skanning og ansiktsgjenkjenning, som vil være kontaktløse løsninger, også kommer på markedet. Amazon har faktisk gått noe lengre, og har introdusert en butikk (Amazon Go) der både hvem du er og hva du kjøper identifiseres ved bildegjenkjenning og AI, slik at du kan gå rett inn i butikken og ta det du skal ha og gå ut igjen. Betaling håndteres via en APP der du må ha registrert deg. Tenker man kombinasjoner med utvider virkelighet (AR) og muligens tankestyring kan vi også se for oss mange nye muligheter innen shopping. Bruker du AR briller kan du få opp prisen og annen relevant informasjon om varen du ser på, og trolig vil du etter hvert kunne indikere at du kjøper varen via tankestyring. Men trolig klarer vi ikke i dag å forutse hvordan fremtidens betalingsløsninger vil fungere, trolig vil innovativ bruk av gammel og ny teknologi løse dette på helt uventede måter! (Har lest mange science fiction bøker der man betaler med sjekk mange hundre år inn i fremtiden!)

Licensed from: rnl / yayimages.com

#Teknologi #Betaling #Halo #FitBit #AmazonGo #NFC #Nærhetskort #Nærhetskommunikasjon

Licensed from: kentoh / yayimages.com

Kunstig intelligens (AI) og roboter blir stadig videreutviklet og tar over flere og flere jobber. Hva blir konsekvensen av dette? Hva skjer hvis en virkelig stor mengde jobber over et kort tidsrom blir tatt over av AI’er slik at vi får en stor mengde arbeidsløse mennesker?

Innen transportsektoren kan dette faktisk skje. Hvis velfungerende (og godkjente) selvkjørende biler (og lastebiler/busser) raskt skulle komme på markedet og presse ut mennesker som sjåfører kan dette bli konsekvensen. I deler av USA kan mellom 10 og 15 % av de mannlige arbeiderne miste jobben hvis dette skulle skje. Dette kan bli mange millioner personer nasjonalt i USA!

Hvis man plutselig får en så stor økning i antall arbeidsledige, der de fleste trolig vil ha lav utdannelse og problemer med å få nye jobber, så må dette få konsekvenser. Trolig får man en kraftig økning i sosial uro, noe som kan resultere i:

1. Politiske omveltninger: det kan komme politikere på banen som vil innføre lover som strammer inn og muligens forbyr bruken av selvkjørende biler, slik at folk vil beholde jobbene sine.
2. Det kan oppstå grupper som kjemper mot innføringen av AI og roboter, og angriper de som lager og bruker selvkjørende biler. Noen av disse gruppene kan ende opp med å være voldelige.
3. Utslag av Luddisme, der man får et sterk motstand i samfunnet mot visse typer av høyteknologi som igjen kan medføre politiske omveltninger og endringer i lovverket (se punkt 1).

Når er det muligens ikke et så veldig sannsynlig at dette vil skje innen akkurat transportsektoren, men en gradvis innføring av AI og robot teknologi i de fleste sektorer i et land kan skape en lignende situasjon der det totale antall arbeidsløse stiger kraftig, og da kan vi oppleve at en slik situasjon oppstår. Dette betyr at både myndigheter og bedriftsleder må være klar over denne risikoen, og lage planer for hva man skal gjøre for å skaffe nye jobber til de som mister jobbene sine til AI og roboter. Noen har tatt frem borgerlønn som en mulighet her, men jeg er usikker på hva som vil skje med samfunnet hvis en stor prosentdel av befolkningen skal få seg et meningsfylt liv uten å ha en jobb som strukturer hverdagen.

#Teknologi #AI #Kunstigintelligens #Roboter #Borgerlønn

Licensed from: diy13 / yayimages.com

Tror du kryptovalutaene (f.eks. BitCoin) kalles kryptovalutaer fordi de er krypterte og at alle transaksjoner i valutaen derfor er hemmelige? Da tar du feil! All kommunikasjon mellom nodene i et kryptovaluta nettverk skjer ukryptert over Internett. Dette betyr at teknisk sett kan alle se hva som skjer i en kryptovaluta, gitt at du har det riktige tekniske utstyret til å hente ut informasjonen.

Grunnen til at valutaer basert på blockchain teknologien kaller kryptovalutaer skyldes den kryptologiske hash funksjonen som brukes for å knyttet blokkene i en blockchain sammen. I den originale kryptovalutaen BitCoin er dette den kryptologiske hash funksjonen SHA-256.

Det er en rekke slike kryptologiske hash funksjoner som brukes av de forskjellige kryptovalutaene, men SHA-256 ser ut til å være den mest populære.

(I tillegger er hvem som eier kryptovaluta i en blockchain kryptert ved bruk av «public key» krypteringsteknologi. Men dette er bare for å garantere at bare eieren av valutaen får tilgang til den, selv om dette også skjuler hvem eieren er.)

#BitCoin #Cryptovaluta #Cryptocurrency #Kryptovaluta #Blockchain #Teknologi