Tors Tek og IT Blogg

Licensed from: pixelsnap / yayimages.com

Blockchain er en ny «hot» teknologi som skal løse alle verdens IT problemer, hvis du hører på «hypen» innen IT-verden. Nesten daglig annonser selskaper at de enten har eller skal lage blockchain løsninger som skal løse en eller annen utfordring innen IT eller innen forretningslivet/offentlig forvaltning e.l.

Problemet jeg har med dette er at de ikke lager en ny blockchain løsning. En blockchain løsning som Bitcoin eller Ethereum må være distribuert, dvs. fordelt på mange noder eller aktører, for å oppnå en av hovedhensiktene med teknologien, nemlig å gjøre dataene i blockchainen uforanderlige. Dette fordi arkitekturen teknologien er bygget på forutsetter at man må ha kontroll over 50+% av alle nodene i en blockchain for å kunne forandre dataene som er lagret i den. Du må derfor ha et stort antall noder for å sikre dataene, dvs. for å unngå at noen får kontroll over mer enn 50 % av nodene. Lager du en privat blockchain er den egentlig ikke en blochchain løsning, fordi du har kontroll over 100 % av nodene (dvs. den eneste noden som finnes) og derfor kan forandre dataene som du selv vil.

Det disse selskapene mener når de sier at de lager en blockchain løsning, er at de skal lage en applikasjon som skal kjøre på toppen av en eksisterende blockchain løsning. (Dette er veldig ofte Ethereum.) Dette betyr at blockchain løsningen de bruker fungerer som en database (eller en kombinasjon av operativsystem og database) for den applikasjonen selskapet skal utvikle.

Det tok en stund før jeg skjønte at det var dette selskapene mente, noe som skapte forvirring da jeg prøvde å sette meg inn i blockchain teknologien, og jeg er sikker på at et stort flertall av de som leser artikler om selskaper som skal introdusere blockchain løsninger heller ikke forstår dette. Men dette er kritisk forståelse for skjønne hvordan blockchain teknologien fungerer, og for å følge med på utviklingen av både teknologien, løsningene og applikasjonene som skal kjøre på toppen av blockchain løsningene. Hvis du ikke kjenner blockchain teknologien godt nok til å forstå dette, er det ytterst farlig å vurdere å utvikle applikasjoner som skal bruke blockchain løsninger, eller på annen måte ta i bruk blockchain teknologi.

#Teknologi #Blockchain #Blokkjede #Blokk-kjede #Blockchainløsning #Noder #Database #Operativsystem #Applikasjoner

Licensed from: arkela / yayimages.com

 

Licensed from: iimages / yayimages.com

Oppdaget tidlig en søndags morgen at bilen lagde noe uvanlige lyder på vei til skiskole med minstemann. Viste seg at høyre forhjul var punktert. Har ikke punktert med bil siden 1988, så jeg var noe rusten på hvordan jeg skulle håndtere dette. Nye biler har jo verken jekk eller reservehjul. I tillegg måte guttungen på skiskolen. Ok, fiksa skiskolen ved å låne svigermor sin bil, da det gikk greit. Problemet nå var bilen med et punktert dekk og intet reservehjul!

I 1988 kjørte jeg pappa sin bil. Husker jeg rett var jeg på vei hjem fra russeballet for Russ88 kullet, og hadde en billast med ikke helt edrue russ som skulle hjem for natten. Mener å huske at det gikk greit å få på reservehjulet og kjøre hjem, og antar faderen fikser å få hjulet lappet m.m.

I 2018 var det verken jekk eller reservehjul i bilen. Mente jeg hadde visste hva som måtte gjøres, men sjekket uansett instruksjonsboka. Var som jeg mente å huske, i bilen skulle det være en elektrisk pumpe som kunne kobles til sigarettenneren (hvorfor hva vi sigarettenner fortsatt i bilen, og ikke en skikkelig kontakt?), samt en flaske med en flytende gugge som skulle pumpes inn i dekket for å tette hullet, slik at dekket skulle kunne pumpes opp, slik at bilen skulle kunne kjøres til et verksted. Guggen var tydeligvis skikkelig giftig også, måtte for all del ikke fåes på huden, og fikk du den i øynene var det skikkelig krise!

Vel, heldigvis bruker jeg briller, og hadde et par arbeidshansker liggende i bilen. Jeg skred til verket!

1. Først måtte jeg grave frem høyre forhjul fra en snøfonn. Ikke helt perfekte parkering…
2. Neste punkt var å koble flaska med guggen sammen med pumpa. Flaska kom med to ledninger slik at den ene ledningen skulle kobles til pumpa, og den andre til ventilen på dekket. Slik skulle pumpa pumpe luft inn i flasken, noe som så ville presse gugga ut av flaska og inn i dekket.
3. Fikk problemer da jeg skulle koble ledningen fra flaske til ventilen på hjulet. Det var en propp på ledningen som satt veldig godt fast, så fast at jeg ikke fikk den av med mine behanskede fingre. Ikke kunne jeg bruke tenna, var jo giftige saker! Fikset dette da jeg endelig fant Leatherman redskapen jeg hadde på lur i bilen! Endelig kom den til nytte!
4. Koblet så pumpa til sigarettenneren, tok en siste sjekk og slo på pumpa. Intet skjedde. Sjekket instruksjonene. Viste seg at bilen måtte være «på» for at pumpa skulle fungere. Slo på bilen. (Dvs. startet ikke bilen, men aktiverte instrumentpanelet.) Da fungerte pumpa!

Alt i alt fungerte løsningen bra, men det var greit å la god tid og stå parkert i et boligområde, og ikke på en motorvei med bilen full av unger m.m. Etter noen minutter var gugga pumpet inn i dekket og etter dette luft som pumpet opp dekket. Litt guggelekkasje fra ventilen, men ikke så mye at det var et problem.

Da var det bare å kjøre bilen til et verksted, slik at nytt dekk kunne settes på. Dette gikk også ganske bra, bortsett fra at bilen klaget over ubalanserte dekk og lavt lufttrykk i høyre forhjul. Alt for mange sensorer i nye biler! Men alt gikk greit og jeg kom meg til verkstedet, og på tirsdagen kunne bilen hentes med nytt dekk, og ny flaske med gugge for neste punktering. Men selv om jeg nå har erfaring med å håndtere punktering med moderne biler, så klager jeg ikke om det også nå blir 30 år til neste punktering!

#Teknologi #Bil #Punktering #Verksted #Dekk #Pumpe

Licensed from: Larisa Fedotova / yayimages.com

Først sendte man brev til hverandre på papir, og det tok lang tid. Så kom telegrafen, men man måtte gå til telegrafstasjonen, og mottakende telegrafstasjon måtte finne mottakeren for å få overlevert telegrammet. Så kom fasttelefonen, men den fungerte bare hjemme. Til slutt kom mobiltelefonen, det perfekte kommunikasjonsverktøyet, som du kan ta med deg over alt og som fungerer over alt! (Gitt at du har dekning og batteri….)

Men den gamle fasttelefonen, hvordan fungerte (fungerer) den faktisk? Hvordan kommer du i kontakt med riktig telefon, dvs. telefonen til den du skal snakke med? I dette blogginnlegget skal jeg prøve å forklare hvordan en fasttelefon gjør dette.

Den enkleste formen for telefon er to telefonapparater koblet sammen med en ledning. Dette fungerer helt greit, du får alltid tak i riktig person. Brodern min fikk tak i to gamle sveivetelefoner, strakk en kabel fra sitt soverom til kammeraten sitt soverom, og vipps så hadde de gratis telefonforbindelse dag og natt.

Licensed from: moodboard / yayimages.com

Men det å strekke en kabel til alle du kunne tenke deg å snakke med blir noe tungvint. Derfor oppfant man telefonsentralen! Telefonsentralen var en genial oppfinnelse! Den fungerer slik:

• Folk i Bergen og Oslo ønsker å snakke sammen ved hjelp av fasttelefon
• Man er avhengig av en ubrutt fysisk linje mellom de to telefonene som skal snakke sammen
• Det er ikke hensiktsmessig å strekke fysiske linjer mellom alle som bor i Bergen og alle som bor i Oslo.
• Man strekker en fysisk linje mellom Bergen og Oslo, denne linjen kobles til en telefonsentral begge steder
• I Bergen og Oslo kobles alle som har telefon til sin telefonsentral
• I telefonsentralen sitter det en sentralborddame, når noen i Bergen vil ringe noen i Oslo kontakter de sentralborddamen i Bergen og sier nummeret til den de vil snakke med i Oslo. Sentralborddamen i Bergen tar så kontakt med sentralborddamen i Oslo. Så kobler sentralborddamen i Bergen personen i Bergen sin telefon til telefonlinjen mellom Bergen og Oslo, og sentralborddamen i Oslo gjør det samme der for personen i Oslo. Da har man skapt en fysisk linje fra en telefon i Bergen til en telefon i Oslo, og en samtale kan gjennomføres
• Dette er en meget kostnadseffektiv metode for å skape et fungerende telefonisystem, mye billigere enn å skulle koble sammen alle telefonene i Norge direkte. Alle i Bergen vil jo ikke snakke med noe i Oslo samtidig!
• Man kan også lage flere kjeder av telefonsentraler, siden man oftere vil snakke med personer i nærmiljøet enn langt vekke. For eksempel kan det være hundre lokale telefonsentraler for lokale samtaler, og en rikstelefonsentral for samtaler til andre regioner. For å ringe Oslo da vil den lokale sentralen kolbe seg til rikstelefonsentralen, som så kobler seg til rikstelefonsentralen i Oslo, osv. Og etter hver som behovet økte ville man strekke flere og flere linjer mellom regionene.

Licensed from: michaklootwijk / yayimages.com

Det ble etter hvert veldig mange sentraler, og veldig mange sentralborddamer, trolig tusenvis på det meste. men så kom automatsentralene og erstattet både telefonsentralene og sentralborddamene, først mekaniske automatsentraler, og etter hvert elektroniske og digitale automatsentraler.

Den siste telefonsentralen skal ha blitt automatisert i 1985, men jeg vet at rikstelefonen i Bergen fortsatt var i funksjon i 1988. Men nå er det slutt på både sentralborddamer og manuelle telefonsentraler (http://www.omnia.ie/index.php?navigation_function=2&navigation_item=%2F2022608%2FHH_0412_07175&repid=1).

#Teknologi #Telefon #Fasttelefon #Telefonsentral #Sentralborddamer