Det ble norgesferie i år, og vi var ikke alene. Virket som alle skulle ut i den norske fjelleheimen i sommer.
Men oppdaget et lite triks for de som vil ha ro og fred når de går i den norske fjelleheimen! Dra ut om ettermiddagen! Med de lange lyse sommerkveldene i Norge er det ikke noe problem å legge (de litt kortere) fjellturene til ettermiddagen og kvelden. Jeg gjorde dette i sommer, dro til fjells rundt kl. 19:00 og var nede igjen rundt kl. 21:00. Veldig stille og rolig, de eneste levende vesene jeg så var noen sauer, alle de 2 beinte var dratt hjem til hyttene sine for lenge siden.
Var nok heldig med været, men vil anbefale kveldsfjellturer på det sterkeste dersom du ønsker å ha rolige og fredelige turer i fjellheimen om sommeren!
2020 er skuddår, vi får en ekstra dag, 29 februar, og de som er født på denne datoen blir endelig et år eldre! Årsaken til skuddår er at et år ikke er eksakt 365 dager langt, men cirka 365,25 dager langt. På grunn av disse 0,25 dagene blir året forskjøvet en dag hvert fjerde år, noe som ville medført at etter 100 år så ville året ha blitt forskjøvet 25 dager, Julaften og Nyttårsaften ville være i lang ute i januar/februar. Det er derfor vi har skuddår hvert fjerde år, da dette korrigerer forskyvningen de ekstra 0,25 dagene gjør hvert år. (Siden året EGENTLIG er litt mindre enn 365,25 dager så medfører det at vi legger til en hel dag hvert skuddår (hvert fjerde år) en liten forskyvning den andre veien. Dette løses ved at år som er skuddår, men som ikke kan deles med 400, allikevel ikke får en ekstra dag. F.eks. år 1900.)
Bakgrunnen for at jeg begynte å kikke litt på hvordan skuddår fungerer, var den årlige utskiftningen av kalenderne vi har hengende på veggene i hjemmene våre. Da så jeg at midtvinter i 2019 var den 22. desember, og siden f.eks. Julaften flytter seg 2 ukedager istedenfor 1 når det er skuddår, begynte jeg å lure på om datoen til midtvinter også ble påvirket av den ekstra dagen i et skuddår. En rask sammenligning av kalenderne for 2019 og 2020 viste at det var en forskjell, midtvinter i 2020 er den 21. desember! For å være helt sikker på at det var skuddåret som forårsaket dette sjekket jeg litt nærmere (google), og fant at midtvinter veksler mellom å falle på den 21. og den 22. desember. Årsaker er (som for skuddår) at året er ca. 6 timer lengre enn 365 dager (1/4 av en dag på 24 timer) og disse 6 timene «dytter» midtvinter fra den 21. desember til den 22. desember i løpet av 2 år etter et skuddår, og så kommer neste skuddår etter 4 år og resetter midtvinter tilbake til den 21. desember.
Ganske kule greier! Og dette har vært kjent i tusenvis av år!
PS: Antar alle husker at midtvinter er den dagen sola står lavest på himmelen på den nordlige halvkulen, dvs. årets korteste dag (minst daglys), og etter denne dagen blir dagene lengre og lysere, og vi går mot vår og sommer.
PSS: Merk at dato for midtsommer påvirkes på samme måte som dato for midtvinter!
Har feriert på en øy i sommer. En øy med solide kalksteins klipper ala Dover!
OK, ikke Dover, men du ser (ikke hvite) klippene til venstre i bildet!
Tingen er, kalkstein er gammel havbunn der sedimenter har lagt seg ned lag på lag over mange millioner år og blitt transformert til kalkstein. Og vi fant fossiler på stranda under klippene. Det er også funnet dinosaurfossiler på øya!
I tillegg så er klippene ustabile og det faller av stykker hele tiden. Så et tenkt senario: Et stort stykke av klippeveggen faller ned, og hva får vi se? Et eldgammelt alien romskip som krasjet på jorden for millioner av år siden, og ble over tid begravet i kalksteinen? Kanskje fungerer det, og ved å være førstemann om bord kan man fly det ut i verdensommet! (Kanskje ikke så lurt, da man pleier å bli blandet inn i gamle stjernekriger når slikt skjer….)
Ikke særlig trolig sier du, og det stemmer nok dessverre (spesielt det om at romskipet skulle fungere….) Men det er like trolig at aliens skulle besøkt jorden mens dinosaurene hersket på jorda, enn nå som det er menneskene som hersker. Dinosaurene hersket på jorda i millioner av år, men menneskene knapt har vært her noe få hundre tusen år.
Uansett, det å finne spor etter aliens som besøkte jorden i forhistorisk tid er blitt brukt som tema i både filmer og bøker. I filmen «Quatermass and the Pit» fra 1967 finner man et alien romskip mens man jobber med å utvide undergrunnsbanen i London, der romskipet viser seg å være 5 millioner år gammelt og fra Mars. I boken «Boundary» oppdager en arkeolog noen rare fossiler blant mer normale dinosaurfossiler, og konkluderer med at fossilene må være fra en alien som har landet på jorden og blitt drept av noen dinosaurer.
Husk at jorden er rundt 4 milliarder år gammel, og vi mennesker har ikke vært her så veldig lenge. Mye rart kan ha skjedd før vi mennesker kom på banen!
Noen som husker Shoemaker–Levy 9, kometen som kolliderte med Jupiter i juli 1994? En asteroide kolliderte trolig med Jupiter i 2009 og trolig også i 2010. 7. august i år fanget Ethan Chappel opp på video en et objekt som kolliderte med Jupiter.
Nå er ikke dette uvanlig, Jupiter blir trolig truffet av rundt 10 til 65 asteroider eller objekter som varierer i størrelse fra 5 til 20 meter. Objekter så store som Shoemaker-Levy 9 (estimert til en diameter på 1,8 km) treffer planeten trolig bare hvert seks tusende år.
Dinosaur killer asteroiden (NASA)
Jorden er jo heller ikke helt trygg for nedslag fra asteroider. Alle har sikkert hørt teorien om at dinosaurene ble utryddet av en asteroide som traff jorden for 66 millioner år siden. Teorien er at denne asteroiden var 10 til 15 km i diameter.
Det er mulig menneskeheten kan overleve at en dinosaur killer størrelse asteroide treffer jorden, men det blir trolig ikke mange overlevende, sivilisasjonen som vi kjenner den vil med nesten 100 % sikkerhet kollapse. Spørsmålet er hvor langt ned teknologisk vi vil ende opp i etterkant av katastrofen, kanskje ender vi opp tilbake i steinalderen? Skulle en gruppe av gjennomsnitts nålevende mennesker klare seg uten dagens sivilisasjon og teknologi ville det gå heller dårlig. Gjennomsnittsmannen (eller kvinnen) vet minimalt om hvordan man skal skaffe seg mat uten å gå på supermarkedet, og vet ingenting om hvordan man f.eks. lager våpen eller verktøy av jern. (Hvor mange smeder kjenner du?) Tror kannibalisme blir sterkt utbredt i en slik situasjon.
Det beste er nok å unngå at sivilisasjonen kollapser, men da må vi være villig til å ta kostnadene knyttet til dette! Dette består i hovedsak av i å utvikle og implementere teknologi/instrumenter som lar oss detektere asteroider og kometer m.m. som er på kollisjonskurs med jorden, og i å utvikle teknologi (raketter?) som kan justere kursen til asteroider som er på kollisjonskurs med jorden, slik at de bommer!
Når er det ikke slik at det ikke er noen som jobber med dette i dag. Men dagens teknologi for å detektere potensielle trusler av denne typen er for dårlig, og vi har ingen teknologi på plass for å endre kursen på farlige asteroider. Trolig må vi ha 4 års varsel for å få på plass en rakett eller annen teknologi kan brukes for å endre banen til en asteroide på vei mot jorden.
Kanskje du bør sjekke partienes planer for å forhindre at en asteroide kolliderer med jorden før du stemmer på mandag?
(Personlig mener jeg at vi burde satse kraftig på asteroidegruvedrift, da dette vil gi oss både teknologi for å finne asteroider og for å dra ut til asteroider.)
Nok en 17. mai er vellykket gjennomført, med flott mai vær, barnetog, korpsmusikk, kongen på balkongen, og leker, is, brus og pølser på de lokale skolene.
Slik feiringen av Norges grunnlov fremstår i dag på 17. mai er den trolig unik i verden, men hadde dagen blitt like bra om grunnloven ikke tilfeldigvis ble signert i mai? Svenskekongen, Karl Johan, ville at nordmennene skulle feire dagen da den reviderte grunnloven, som var endret og tilpasset unionen med Sverge, ble signert. Den ble signert 4. november.
Kan du se for deg samme feiringen av grunnlovsdagen om den skulle feires en mørk og kald novemberdag, som vi i dag får til på en (vanligvis) varm og lys maidag? Trolig ikke. Hvordan hadde Norge vært annerledes uten den grunnlovsfeiringen vi har i dag? Hvor viktig var markeringen av grunnlovsdagen gjennom barnetog m.m. for fremveksten av den norske nasjonalfølelsen på slutten av 1800-tallet? Kunne en svak markering av den svensktilpassede grunnloven 4. november medført at vi fortsatt ville vært i union med svenskene nå i 2019? Eller ville Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnsson kommet opp med en tilforlatelig grunn til å legge feiringen av en norsk grunnlov til mai måned, slik at resultatet ble likt dagens feiring?
En annen årsak til å ikke feire grunnloven i mai kunne vært at grunnloven ble vedtatt f.eks. 17. mars, eller for den saks skyld i januar eller i desember. F.eks. fordi man hadde startet opp arbeidet med en ny grunnlov i 1813 fordi man i København tidligere forstod hva som ville bli utfallet av Danmarks deltagelse i krigene på Napoleon sin side, og ble enige om en ny norsk grunnlov lenge før 17. mai 1814. Utfallet av å skulle feire grunnloven i f.eks. desember, kunne fått samme tenkte konsekvens som å ferie signeringen av den svensktilpassede grunnloven, 4. november, dvs. intet jublene barnetog, muligens mindre Norsk nasjonalfølelse og muligens fortsatt union med svenskene. Jeg tror vi skal være glad for at grunnloven ble signert og blir feiret den 17. mai! Usikkert hvordan Norge hadde vært ellers!
Det jeg har sett på her kalles «alternativ historie», dvs., man spør seg hvordan ville verden sett ut om en historisk hendelse hadde fått et annet utfall. F.eks. er det skrevet mange bøker om hvordan verden kunne sett ut om Sørstatene hadde vunnet den amerikanske borgerkrigen, eller om Tyskland hadde vunnet den 2. verdenskrig.
Oppvokst på Vestlandet så jeg ikke de gule raspåkrene som dukket opp på Østlandet, men oppdaget rasp da honningen fra Honningcentralen begynte å smake rart på åttitallet. Da fikk jeg høre at den rare smaken kom av at biene som hadde laget honningen hadde sanket nektar fra raspblomster på de store rapsåkrene på Østlandet. Jeg var ikke imponert! I påsken i år så jeg igjen de gule åkrene. De ser ganske imponerende ut, siden de blomster så tidlig sammenlignet med andre blomster, og er veldig dominerende siden de kommer i enorme gule åkere. Dette fikk meg til å tenke, hvordan lager man rasp olje av raspen, og hvorfor smaker ikke honningen fra Honningcentralen lengre av rasp? Å finne ut av rasp oljen var relativt lett, et raskt google søk gav svaret, at frøene fra rasp plantene inneholder cirka 50 % olje. Når der gjelder honningen er det mer diffust, klarer ikke å finne noe på nettet som viser til at honning fra rasp blomster smaker rart. Isteden omtales rasp honning som mild og god. Mulig jeg ble feilinformert om hvorfor honningen smakte rart på åttitallet? Eller har de funnet en metode for å behandle raps honningen slik at den smaker bedre?
Var på en tur med familien til Fredrikstad Festning (Stolpejakt….), og må si at festningen er imponerende, et bra eksempel på et stjernefort eller en stjernefestning, skjønt den er jo bare en halv stjerne, siden den bruker Glomma som beskyttelse på baksiden. Det som slo meg under besøket var at fortet var noenlunde intakt, og ved å fjerne (sprenge?) bruene over kanalene rundt fortet ville man isolere seg fra fastlandet. Ville dette kunne beskyttelse oss mot zombiene? Dvs. kan zombier krysse vann?
Vel, hvis vannet i kanalene fryser vil selvfølgelig zombiene kunne krysse, så det er et problem, men siden zombiene er døde og ikke har noe kroppsvarme så burde de fryse til iszombistatuer om vinteren, og vil derfor ikke være noe problem før de tiner igjen til våren…. For å få input sjekket jeg “The Zombie Survival Guide”. Den er klar på at zombier ikke kan svømme, men de kan gå på bunnen av vann, elver og hav, så kanaler vil ikke beskytte mot zombier, de vil vasse over til festningen din under vann! De puster jo ikke!
Så å basere seg på at vollgraver, kanaler eller elver kan beskytte deg mot zombier går ikke! Vi trenger høye vegger! Kanskje vi heller skulle slå oss ned i Kongens Festning som ligger rett ved Fredrikstad Festning. Den er bygget på en klippe og har solide murer! (Lurer på hvordan tilstanden er på Akershus festning…..)
Var på en tur med familien til Fredrikstad Festning (Stolpejakt….), og må si at festningen er imponerende, et bra eksempel på et stjernefort eller en stjernefestning, skjønt den er jo bare en halv stjerne, siden den bruker Glomma som beskyttelse på baksiden. Det som slo meg under besøket var at fortet var noenlunde intakt, og ved å fjerne (sprenge?) bruene over kanalene rundt fortet ville man isolere seg fra fastlandet. Ville dette kunne beskyttelse oss mot zombiene? Dvs. kan zombier krysse vann?
Vel, hvis vannet i kanalene fryser vil selvfølgelig zombiene kunne krysse, så det er et problem, men siden zombiene er døde og ikke har noe kroppsvarme så burde de fryse til iszombistatuer om vinteren, og vil derfor ikke være noe problem før de tiner igjen til våren…. For å få input sjekket jeg “The Zombie Survival Guide”. Den er klar på at zombier ikke kan svømme, men de kan gå på bunnen av vann, elver og hav, så kanaler vil ikke beskytte mot zombier, de vil vasse over til festningen din under vann! De puster jo ikke!
Så å basere seg på at vollgraver, kanaler eller elver kan beskytte deg mot zombier går ikke! Vi trenger høye vegger! Kanskje vi heller skulle slå oss ned i Kongens Festning som ligger rett ved Fredrikstad Festning. Den er bygget på en klippe og har solide murer! (Lurer på hvordan tilstanden er på Akershus festning…..)
Det er nå cirka 7 måneder siden jeg sist klippet håret, og det merkes! Har aldri vært så langhåra før! Skikkelig Corona sveis! Hestehale neste? Manbun?
Det jo ikke lengre forbudt å gå til frisøren på grunn av Corona, så jeg har begynt å lure på om kanskje jeg skulle ta en tur dit, for å få tilbake den normale pre-corona sveisen?
Men selv om det er nå lov til å gå til frisøren, så er det jo ikke helt risikofritt å gå dit! Og det er ikke bare rest-corona-riskoen jeg snakker om! Bare tenk på Samson, straks han fikk håret klipper havnet han i kongens fanghull!
Samson klipper håret, fangehullet neste!
Så det er risikabelt å klippe håret! Men kanskje det er fordeler med å la håret gro? Sjekket litt, og joda! En type ved navn Harald klippet ikke håret på 10 år og fikk prinsessen og hele kongeriket! Intet frisørbesøk på denne gutten nei!
Harald Hårfagre, klippet ikke håret, fikk prinsessen og hele kongeriket!
