Tors Tek og IT Blogg

Licensed from: littlebloke / yayimages.com

Finland innfører digitalt førerkort, dvs. en APP på mobilen som skal erstatte det fysiske førerkortet, og Sverige og muligens Norge vurderer å følge etter. Dette må jo bli en gradvis innføring, både de digitale og de gamle fysiske førerkortene må leve side om side en periode, ihvertfall til de som ikke har smarttelefoner har gått i graven eller er blitt fratatt førerkortet.

Ser noen problemer med dette, men antar at manglende nettilgang ikke blir et problem. Må anta at nødvendig informasjon om eieren av førerkoret ligger lokalt på mobilen. Mer problematisk kan det være om du blir stoppet av politiet, og det viser seg at du har glemt igjen mobilen, eller den er tom for strøm, hva gjør politiet da? Hvis de da sjekker deg opp mot et sentralt register (gitt at det er nettilgang der du er stoppet) så kan man jo spørre seg om behovet for at en sjåfør skal ha et førerkort med seg, enten som en APP eller som et fysisk kort? Politiet kan jo bare gå hakket videre teknologisk slik som i Kina, og begynne med AR (augmented reality/utvidet virkelighet) briller som automatisk identifiserer føreren gjennom ansiktsgjenkjenning? Det finnes jo allerede en bildedatabase over alle som har tatt førerkortet, så her skal det vel ikke store jobben til før politiet kan ha dette på plass? I tillegg kan man jo gjøre det samme mot bilenes nummerskilt, slik at man raskt får opp info om hvem som eier bilen, om EU kontrollen er gjennomført og om bilen har forsikring og om det er betalt veiavgift? Får alle politifolkene i landet slik teknologi burde det raskt bli ryddig i den norske bilparken!

Går man videre kan man også få info om bilen ofte er feilparkert eller om den ofte bryter fartsgrensene, eller om den nettopp har vært i Sverige. Drar man strikken enda lengre kan man koble denne informasjonen sammen med kontoutskriften til sjåføren (via det digitale førekortet), for å se om han handlet noe spennende da han var i Sverige! Utrolig hva man kan få til med moderne teknologi og litt krysskobling av offentlige og private dataregister! Men det spørst vi virkelig ønsker slike løsninger her i Norge, og det er (heldigvis) noe tvilsomt om datatilsynet vil godkjenne slike krysskoblede løsninger. Men dette er 100 % teknisk mulig å få til med dagens teknologi!

Går vil tilbake til utgangspunktet, en APP løsningen som førerkort, så kan man se for seg en del interessant ny funksjonalitet knyttet til det å ha et digitalt førerkort som en APP på en smarttelefon, når bilene våre også inneholder datamaskiner som kan snakke med APPen, og offentlige myndigheter kan kommunisere både med APPen og datamaskinen i bilen. Lister opp noen eksempler på mulig bruk og missbruk av slik kobling:

• Man kan få i varsel i APPen om at bilen man kjører snart trenger EU kontroll.
• Man kan programmere datamaskinen i bilen til å bare starte bilen hvis den kan snakke med en smarttelefon med en førekort APP som befinner seg i bilen, f.eks. via en bluetooth eller en NFC løsning.
• Man kan programmerer datamaskinen i bilen til å bare starte hvis en forhåndsdefinert person, identifisert gjennom førerkort APPen, er den som prøver å starte bilen.
• Datamaskinen kan nekte å starte hvis bilen ikke har forsikring eller hvis veiavgift ikke er betalt, eller hvis EU kontroll ikke er gjennomført. (Dette trenger man strengt tatt ikke en førerkort APP for å implementerer, det holder at datamaskinen i bilen snakker med offentlige myndigheter, men kommunikasjonen kan også gå gjennom førerkort APPen.)
• Hvis en sjåfør har for mange prikker på sitt digitale førerkort vil ikke bilen starte, og hvis en bilist pådrar seg nye prikker i løpet av en kjøretur kan disse oppdateres mot det digitale førerkortet i sanntid, og medføre at bilen stopper.

Det er sikkert masse mer funksjonalitet man kan se for seg som kan lages med basis i et digitalt førerkort på en smarttelefon, siden dette elektronisk og entydig vil identifiserer sjåføren i en bil, når man også har muligheten for sanntids kommunikasjon via Internett med både bilen, offentlige myndigheter og private aktører. Problemstillingen er hva slags samfunn vi endre opp med om vi lar slike teknologiske muligheter utvikle seg uten moralske skrupler og offentlig debatt? Trolig ikke er samfunn vi ønsker å leve i. Det er derfor viktig at vi har sterke organisasjoner og personer som står opp og stiller spørsmål til hvordan teknologien skal få mulighet til å forandre samfunnet vårt.

#Teknologi #AR #Digitaltførerkort #Digitalisering #BigBrother #Førerkort #Storebror

Licensed from: RedDaxLuma / yayimages.com

 

Licensed from: CrailsheimStudio / yayimages.com
Skal du ut å reise i dagens samfunn så sjekker du Tripadvisor før du booker hotell, og skal du ut å spise i en fremmed by kan du gjøre det samme. Handler du noe på Amazon kan du se anmeldelsene fra de som har kjøpt varen før, og dette kan du også gjøre hos en rekke andre nettbutikker. Handler du på Ebay så kan du sjekke om selgerens tidligere kunder er fornøyd med selger, og dette kan du også gjøre på Finn. Som forbruker er dette veldig positivt, du kan verifisere kvaliteten av varer og tjenester før du handler, og ikke minst påliteligheten til selger. Det er selvfølgelig noen problemer, som at noen får lagt inn falske positive anmeldelser om seg selv, samt at noen legger inn falske dårlige anmeldelser om andre. Men, i Internett sin spede begynnelse så ble vi (jeg?) forespeilet at dette skulle gjelde hele samfunnet! Internett skulle gi oss funksjonalitet for en global referanse tjeneste, der alle i hele verden (bedrifter og privatpersoner) som selger varer og/eller tjeneste skulle finnes, og der alle kundene deres ville legge igjen sine anmeldelser av de tjenestene eller de varene de kjøper av dem.

Problemet mitt er at vi, nå over 20 år etter at vi fikk Internett, ikke er i mål med dette! Som jeg sa i innledningen av dette blogginnlegget så finnes det en del slik funksjonalitet, men den er fragmentert, ligger integrert inne i tjenestetilbydernes løsninger, og har ikke global dekning. I tillegg er det mange bransjer der det ikke finnes noen god slik funksjonalitet i det hele tatt, for eksempel innen håndverksbransjen. Dette er et problem, men hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Jeg tror ikke at vi kan få en global felles funksjonalitet for dette, i hvert fall ikke før vi får et globalt og totalitært verdensregime, men på et nasjonalt nivå er det mulig å ta grep nå!

Mitt forslag er at regjeringen griper inn her og sørge for at slik funksjonalitet kommer på plass! Og vi har allerede et sted hvor dette kan implementeres! Alle som driver forretninger i Norge i dag skal allerede være registrert i Brønnøysund registeret. Dette betyr at funksjonalitet for å kunne gi feedback om og anmeldelser av norske bedrifter m.m. relativt enkelt kan implementeres der! Hvis man i tillegg krever pålogging med BankID for å legge inn en anmeldelse av en bedrift, og får på plass lovverk som medfører bøter for dem som legger inn falske anmeldelser, burde vi få en helt brukbar nasjonal løsning for anmeldelser av bedrifter som opererer i Norge!  Og dermed blir hverdagen til de norske forbrukerne desto enklere, og kvaliteten på varer og tjenester som selges i Norge burde også bli bedre!

Kom igjen Erna!

#Teknologi #Erna #Likes #Brønnøysund #Tripadvisor #Anmeldelser #Feedback

Licensed from: patrimonio / yayimages.com

Det er helt sant! Bilen din planlegger faktisk å drepe deg, hvis den rette situasjonen oppstår. Riktignok ikke dagens biler (vel, muligens Teslaen din eller andre kvasi selvkjørende biler), men fremtidens biler planlegger å drepe deg! 

Dette gjelder riktignok selvkjørende biler, og ikke de gamle gode analoge bilene. Problemstillinger er at før eller siden vil en selvkjørende bil komme opp i en situasjon der noen må bli drept, eller i det minste kraftig skadet, fordi den kunstige intelligensen (AI) som kontrollerer og styrer den selvkjørende bilen ikke kan se hvordan den kan manøvrere slik at ingen blir skadet. Her er et eksempel: Du kjører i din nye selvkjørende bil på en smal vestlandsvei. På den ene siden av veien har du en bratt fjellvegg, og på den andre siden av veien et 100 meters stup rett i fjorden. Plutselig kommer bilen rundt en sving der det står en person midt i veien. Den kunstige intelligensen kalkulerer at den ikke kan stoppe bilen i tide eller svinge unna, og den har da 2 muligheter:

1. Den kunstige intelligens kan prøve å stoppe bilen, men kalkulasjonene sier at bilen uansett vil treffe personen med så stor kraft at personen vil dø.
2. Den kunstige intelligensen kan svinge av veien slik at personen ikke blir truffet, men da vil bilen havne i fjorden, og sjåføren og ev. passasjerer vil dø.

Så hva vil den kunstige intelligensen gjøre? Det er hvordan den kunstige intelligensen har blitt programmert som vil bestemme dette:

• Hvis den kunstige intelligens har blitt programmert til å alltid beskytte passasjerene i bilen så vil den kjøre på personen som står i veien.
• Hvis den er programmert til å unngå å skade fotgjengere og andre trafikanter vil den kjøre i fjorden.
• Hvis den er programmert til å skade færrest mulig personer vil antall passasjerer i bilen bestemme utfallet av situasjonen.
• Hvis den er programmert til å ta spesielt hensyn til barn vil dette påvirke situasjonen.
• Hvis den er blitt programmert til å reagere utfra samfunnsøkonomiske hensyn vil den velge den handlingen som er billigst for samfunnet totalt. (Denne kan bli morsom, det er nemlig mye billigere å begrave en død person en å behandle en skadet person på et sykehus….)
• Hvis den er blitt programmet til å beskytte seg selv vil handlingen reflektere dette.
• Ellers kan det være kombinasjoner av alle disse mulighetene.

Som vi ser her så er det programvaren til den kunstige intelligensen som avgjør hva som vil skje. Og hvis programmererne som utvikler den kunstige intelligensen ikke har en felles spesifikasjon de jobber utfra, eller hvis de har fått hver sin spesifikasjon fra sine ledere, så vil de forskjellige bilmerkene oppføre seg forskjellig i tilnærmet samme situasjon. Dette kan gi rare situasjoner, der luksusbiler blir programmert til å beskytte passasjerene i bilen, mens andre merker velger andre løsninger. Det kan jo også bli rettsaker at dette, der de etterlatte etter trafikkulykker saksøker leverandøren av den kunstige intelligensen. Hvem vil ha det juridiske ansvaret for oppførselen til en kunstig intelligens? Det vi trolig trenger er en felles konsensus for hvordan en kunstig intelligens skal prioritere i en ulykkessituasjon. Hvis en internasjonal etisk kommisjon kan bli enige om en slik prioritering som kan beskrives i en spesifikasjon til de som programmerer kunstige intelligens, så vil alle bilene fra alle bilforhandlere (forhåpentligvis) oppføre seg likt og mest mulig etisk korrekt i slike situasjoner, og vi vil slippe usikkerheten rundt hva en kunstig intelligens vil gjøre i slike situasjoner, og dermed også unngå en masse problemer i etterkant. Men noe testing må vi trolig ha for å verifisere at dette er på plass og fungerer som forutsatt i alle selvkjørende biler. Noe for NCAP i fremtiden?

#Autonomebiler #Selvkjørendebiler #Drepe #Teknologi #Biler #AI #Kunstigintelligens #Teknologi

Licensed from: studiostoks / yayimages.com

Licensed from: GLAZKOVA / yayimages.com

Å snakke om kolonisering av andre solsystemer er muligens noe ambisiøst, når vi ikke engang har klart å kolonisere  planeter eller måner/asteroider i vårt eget solsystem. Men det er det jeg vil snakke om! Men ikke akkurat om koloniseringen, mer om problemet med å komme til andre solsystemer slik at de faktisk kan blir kolonisert. Det gjøres jo utrolig mye spennende arbeid med å identifisere exoplaneter, dvs. planeter som går i bane rundt andre stjerne enn vår egen sol, så før eller side må vi anta at man vil klarer å identifisere planeter som virker ideelle for kolonisering. Dvs. de er i «goldilock» sonen rundt sin stjerne (ikke for varm, ikke for kald), de har flytende vann og en atmosfære med oksygen. (Forhåpentligvis er de heller ikke bebodd fra før!) Og når jeg skal snakke om å komme seg til disse stjernene med de interessante planetene, så skal vi utelukke fiffige science fiction løsninger som FTL romskip (FTL=Faster Than Light=Raskere enn lyset), hyperspace, portaler og ormehull (wormholes). (Merk også at bussard ramjets, hvor man så for seg at man kunne plukke opp drivstoffet på veien, heller ikke ser ut til å være mulig.) Hvordan skal vi komme oss til en stjerne som er fryktelig langt borte når reisen må foregå på «gamlemåten»? Her er noen mulige alternativer:

1. Suspended animation: Kolonistene «ligger på is», d.v.s de er frosset ned eller ligger i stasis, slik at de ikke eldes på turen. Slik kan man bygge et interstellar koloniromskip og fylle det med alt (man tror) kolonistene vil trenge, samt dypfryste kolonister. Når romskipet kommer frem til den aktuelle planeten tines kolonistene opp og koloniseringen kan begynne.
2. Generasjonsskip: Man bygger et romskip så stort at det rommer et helt lite samfunn, slik at det hele tiden produseres nye kolonister etter hvert som de eldste dør. Reisen kan da ta mange generasjoner uten at dette blir et problem.

Dette er metoder som burde fungere, men det er en del problemer. Hovedproblemet er at jo mer masse du skal sende avgårde jo dyrere blir det å få koloniromskipet opp i en anstendig prosent av lyshastigheten, noe som gjør at tunge romskip vil reise saktere enn lette romskip. Og begge disse 2 alternativene vil gi tunge romskip, noe som vil medføre lave hastigheter og lang reisetid. I tillegg har vi foreløpig ikke lært å fryse ned mennesker slik at de kan tines opp igjen, og det er en del psykologiske spørsmål knyttet til om mennesker som har levd i et romskip i generasjoner vil kunne klare å forlate romskipet for å leve på en planet. Ideelt bør koloniromskipet være så lite og lett som mulig for at det skal bli billigst mulig å få det til å gå fort! Det enkleste her bør være følgende:

• Vi sender roboter avgårde! Nå robotene kommer frem så lander de på planeten og bygger alt som trengs for å kolonisere utfra lokale ressurser, inklusive menneskene! (Se Von Neumann probe.)

Ok, så har vi ikke teknologien til dette heller, men dette må være den mest effektive metoden for å kolonisere planeter rundt andre stjerner. Og vi trenger egentlig ikke å vente på nanoroboter slik at menneskene kan bygges fra bunnen av atom for atom, nei vi kan sende befruktede menneske egg med roboten, så kan roboten bygge alt som trenges for at eggene skal klekkes og oppdras til å bli homo sapiens.

Hvis vi kommer oss opp på et teknologisk nivå som gjør dette mulig så må dette være den mest effektive metoden for å kolonisere hele galaksen. Spørsmålet blir da hvorfor ingen har gjort dette allerede? Hvis det finnes intelligente aliens der ute så burde de allerede ha gjort dette, siden vårt solsystem er relativt nytt med tanke på alderen til universet.  Her kommer vi til Fermi’s paradox, hvor er aliene? De burde vært her hvis de finnes!

Licensed from: njaj / yayimages.com

#Teknologi #Romfart #Kolonisering #Fermi #Vonneumann #Aliens
 

Licensed from: muuraa / yayimages.com

Kontaktløs betaling kommer nå, men hvis du tror at dette bare gjelder trådløse betalingskort og betaling med mobiltelefoner tenker du ikke bredt nok.

Teknologiene involvert i kontaktløs betaling er NFC, eller Near Field Communication (nærhetskommunikasjon) som forkortelsen står for, ev. også nærhetskort  («Proximity card») og RFID, og har vært i bruk ganske lenge, jeg husker mitt førte møtet med dette i våren 1991, som et kontaktløst adgangskort, da jeg hadde en prosjektoppgave hos IBM i Bergen. Dette kortet var noe tykkere enn dagens adgangskort, men fungerte fint!

Uansett hvilken teknologi som brukes så er det underliggende prinsippet at informasjon kan utveksles trådløst over en avstand på 2 til 4 centimeter mellom et kort og en terminal. Vi har hatt dette ganske lenge med adgangskort og i diverse billettsystemer, og nå er det også kommet for betalingskort, og teknologien er også tatt i bruk i mobiltelefoner for å kunne implementere trådløse betalinger m.m. der. Men nå begynner man å løsrive seg fra at betaling via slike teknologier må skje gjennom mobilen eller «vanlige» kort. Nå begynner vi å se «wearables» som inkluderer betalingsløsninger basert på NFC teknologi! Dette kan bli meget spennende!

Tar opp 2 eksempler her:

1. FitBit Pay: FitBit lanserte i 2017 muligheten til å knyttet FitBit klokka til et Mastercard, og dermed kunne betale trådløst ved å trykke på en knapp og så holde klokka bort til betalingsterminalen.
2. Halo Payment Ring: Dette en vanntett og ganske fancy ring som inneholder en betalingsløsning via et kredittkort som er knyttet opp mot ringen. Trenger ikke lades, og du «fist bumps»  (bokser?) betalingsterminalen for å betale for varene dine. Siden denne er vanntett er den ideell for f.eks. bading, vannparker og andre steder der du ikke kan ha med mobil eller lommebok. (Ringen er dessverre ikke tilgjengelig i Norge.)

Halo ringen er en veldig spennende løsning, og bedre enn BitFit, da den ikke trenger å lades, og den kan brukes i situasjoner der dagens vanlige betalingsløsninger fungerer dårlig. Eneste problem er at ringen er rimelig dyr (rundt 70 pund) og ikke er tilgjengelig i Norge. Jeg antar at det kommer mange nye og innovative betalingsløsninger som dette etter hvert. Trolig får vi også betalingsløsninger som baserer seg på biometri snart, dvs. at f.eks. fingeravtrykk brukes som eneste trigger til å godkjenne en betaling. Nå er ikke fingeravtrykk kontaktløst, men antar at løsninger som bruker iris skanning og ansiktsgjenkjenning, som vil være kontaktløse løsninger, også kommer på markedet. Amazon har faktisk gått noe lengre, og har introdusert en butikk (Amazon Go) der både hvem du er og hva du kjøper identifiseres ved bildegjenkjenning og AI, slik at du kan gå rett inn i butikken og ta det du skal ha og gå ut igjen. Betaling håndteres via en APP der du må ha registrert deg. Tenker man kombinasjoner med utvider virkelighet (AR) og muligens tankestyring kan vi også se for oss mange nye muligheter innen shopping. Bruker du AR briller kan du få opp prisen og annen relevant informasjon om varen du ser på, og trolig vil du etter hvert kunne indikere at du kjøper varen via tankestyring. Men trolig klarer vi ikke i dag å forutse hvordan fremtidens betalingsløsninger vil fungere, trolig vil innovativ bruk av gammel og ny teknologi løse dette på helt uventede måter! (Har lest mange science fiction bøker der man betaler med sjekk mange hundre år inn i fremtiden!)

Licensed from: rnl / yayimages.com

#Teknologi #Betaling #Halo #FitBit #AmazonGo #NFC #Nærhetskort #Nærhetskommunikasjon

Licensed from: kentoh / yayimages.com

Kunstig intelligens (AI) og roboter blir stadig videreutviklet og tar over flere og flere jobber. Hva blir konsekvensen av dette? Hva skjer hvis en virkelig stor mengde jobber over et kort tidsrom blir tatt over av AI’er slik at vi får en stor mengde arbeidsløse mennesker?

Innen transportsektoren kan dette faktisk skje. Hvis velfungerende (og godkjente) selvkjørende biler (og lastebiler/busser) raskt skulle komme på markedet og presse ut mennesker som sjåfører kan dette bli konsekvensen. I deler av USA kan mellom 10 og 15 % av de mannlige arbeiderne miste jobben hvis dette skulle skje. Dette kan bli mange millioner personer nasjonalt i USA!

Hvis man plutselig får en så stor økning i antall arbeidsledige, der de fleste trolig vil ha lav utdannelse og problemer med å få nye jobber, så må dette få konsekvenser. Trolig får man en kraftig økning i sosial uro, noe som kan resultere i:

1. Politiske omveltninger: det kan komme politikere på banen som vil innføre lover som strammer inn og muligens forbyr bruken av selvkjørende biler, slik at folk vil beholde jobbene sine.
2. Det kan oppstå grupper som kjemper mot innføringen av AI og roboter, og angriper de som lager og bruker selvkjørende biler. Noen av disse gruppene kan ende opp med å være voldelige.
3. Utslag av Luddisme, der man får et sterk motstand i samfunnet mot visse typer av høyteknologi som igjen kan medføre politiske omveltninger og endringer i lovverket (se punkt 1).

Når er det muligens ikke et så veldig sannsynlig at dette vil skje innen akkurat transportsektoren, men en gradvis innføring av AI og robot teknologi i de fleste sektorer i et land kan skape en lignende situasjon der det totale antall arbeidsløse stiger kraftig, og da kan vi oppleve at en slik situasjon oppstår. Dette betyr at både myndigheter og bedriftsleder må være klar over denne risikoen, og lage planer for hva man skal gjøre for å skaffe nye jobber til de som mister jobbene sine til AI og roboter. Noen har tatt frem borgerlønn som en mulighet her, men jeg er usikker på hva som vil skje med samfunnet hvis en stor prosentdel av befolkningen skal få seg et meningsfylt liv uten å ha en jobb som strukturer hverdagen.

#Teknologi #AI #Kunstigintelligens #Roboter #Borgerlønn

Licensed from: diy13 / yayimages.com

Tror du kryptovalutaene (f.eks. BitCoin) kalles kryptovalutaer fordi de er krypterte og at alle transaksjoner i valutaen derfor er hemmelige? Da tar du feil! All kommunikasjon mellom nodene i et kryptovaluta nettverk skjer ukryptert over Internett. Dette betyr at teknisk sett kan alle se hva som skjer i en kryptovaluta, gitt at du har det riktige tekniske utstyret til å hente ut informasjonen.

Grunnen til at valutaer basert på blockchain teknologien kaller kryptovalutaer skyldes den kryptologiske hash funksjonen som brukes for å knyttet blokkene i en blockchain sammen. I den originale kryptovalutaen BitCoin er dette den kryptologiske hash funksjonen SHA-256.

Det er en rekke slike kryptologiske hash funksjoner som brukes av de forskjellige kryptovalutaene, men SHA-256 ser ut til å være den mest populære.

(I tillegger er hvem som eier kryptovaluta i en blockchain kryptert ved bruk av «public key» krypteringsteknologi. Men dette er bare for å garantere at bare eieren av valutaen får tilgang til den, selv om dette også skjuler hvem eieren er.)

#BitCoin #Cryptovaluta #Cryptocurrency #Kryptovaluta #Blockchain #Teknologi

Licensed from: kentoh / yayimages.com

 

I forrige bloggpost snakket jeg om BitCoin og den underliggende teknologien (blockchain), samt Cryptokitties, et spill der du driver avl av digitale (virtuelle?) katter, og kan kjøpe og selge kattene. Cryptokitties er blitt rimelig populært siden spillet ble lansert. Vi kan anta at det er den store medieoppmerksomheten knyttet til BitCoin spesielt, og kryptovalutaer generelt, som har gitt Cryptokitties en bra start, samt inntrykket av at du kan tjene store penger på å selge kattene du avler frem.

Men der som er mer interessant enn selve spillet er hvordan spillet er laget! Som jeg sa i bloggposten om BitCoin så er løsningen implementert på plattformen til kryptovaluten Ethereum som «smart contracts», og all handel med kattene skjer i Ether som er valutaen til Ethereum. Dette er spesielt interessant av 2 grunner:

1. Cryptokitties viser en offentlig implementasjon av en løsning der blockchain teknologien bak Bitcoin er brukt til noe annet enn en kryptovaluta. Det har vært mye snakk om å bruke blockchain teknologien til annet enn valuta, men dette er den første offentlige løsningen jeg har sett.
2. Cryptokitties er ikke laget ved å implementere en ny blockchain plattform, men er laget inne i en eksisterende blockchain plattform som egentlig er laget for å håndtere kryptovaluta. Dette viser hvordan «smart contracts» kan brukes til å lage løsninger som nok er veldig fjernt fra hva man så for seg når man først kom på ideen om «smart contracts».

Punkt 2 er det mest spennende punktet, fordi vi ser konturene av at blockchain løsningene laget for kryptovaluta kan bli en programvareplattform for veldig mange andre løsninger! Riktignok er ikke dagens kryptovaluta helt klar for dette (f.eks. fikk Ethereum kapasitetsproblemer da Cryptokitties ble lansert), men dette er trolig barnesykdommer som vi blir kvitt etter hvert. Mulig vi får se en global, robust og skalerbar kryptovaluta komme på markedet om noen år som en arvtaker til både BitCoin, Ethereum og resten av dagens kryptovalutaer? En kryptovaluta som har en så sofistikert støtte for «smart contracts» at veldig mange andre løsninger blir implementert som «smart contracts» inne i denne nye kryptovaluten, fremfor å bli utviklet fra bunnen av som selvstendige løsninger? 

#Teknologi #BitCoin #Cryptocurrency #Cryptovaluta #Kryptovaluta #Blockchain #Cryptokitties #Dataspill #SmartContracts #Plattform

Licensed from: kentoh / yayimages.com

Fryktelig mye mediaomtale om BitCoin om dagen, Dagens Næringsliv har for eksempel 15 sider om BitCoin i sin lørdagsutgaven 16. desember 2017. Årsaken er at BitCoin har hatt en ganske utrolig utvikling de siste årene. Verdien på en BitCoin har steget med 1.700 % til nå i 2017, noe som betyr at hadde du kjøpt BitCoin for 1.000 kroner 1. januar 2017, så hadde du hatt en papirgevinst på 17.000 kroner. (Til sammenligning har beste bank på Finansportalen en sparerente på 2,55 %, noe ville gitt en gevinst på 25,5 kroner, en ganske signifikat forskjell. Men det er skyhøy risiko for tap i BitCoin, og null risiko for tap i banken.) Men hadde du blitt med tidligere kunne du hatt en enorm gevinst, f.eks. ble det kjøpt 2 pizzaer for 10.000 BitCoin i 2010, med dagens BitCoin kurs på 162.922,39 kr for en BitCoin (17.12.2017) hadde disse 2 pizzaene koster 1,6 milliarder kroner! Det er denne eventyrlige utviklingen som gjør at så mange nå er interessert i BitCoin og ønsker å kjøpe BitCoin. De som kjøper håper at utviklingen skal fortsette, noen påstår at en BitCoin vil bli verd 1 million US dollar om 5 til 10 år, andre mener dette er en boble som vil sprekke, og advarer om at verdien til BitCoin vil falle drastisk, og investorene tape penger.

Uansett om verdien av BitCoin vil klatre videre mot nye høyder eller kollapse, så er BitCoin veldig spennende! BitCoin er nemlig den første valutaen som er lager for å:

• Gi rask overførsel av penger (betaling) globalt.
• Fungere uten en sentral eier som kontrollerer valutaen og som kan endre valutaen ved å øke/minke pengemengden og justere rentene. (For «normale» valutaer snakker vi her om de nasjonale sentralbankene, ala Norges Bank.)
• Gjøre det mulig å gjennomføre transaksjoner uten at man må ha en tredje part som kan tvinge gjennom at en transaksjon faktisk blir gjennomført. (Vi snakker her om politi og rettsvesen.)
• Være sikker. Det skal være umulig å urettmessig endre hvor mange BitCoin en person eier. (For «normale» valutaer kan banken din rent teoretisk gå inn i databasen der kontoen din ligger og endre hvor mye penger du har på konto, eller slette alle pengene dine.)

Her er hvordan BitCoin gjør dette:

• En kryptovaluta som BitCoin er heldigital, og når den blir laget så definerer man hvor mye av valutaen som skal kunne finnes i valutaens levetid. Dette kan ikke endres.
• BitCoin opererer på Internett, og er derfor per definisjon global.
• BitCoin transaksjoner er raske, da de utføres internt i en felles (om enn distribuert) digital løsning. Det er derfor ikke behov for å involvere en eller flere forsinkende tredjeparter for å få gjennomført en transaksjon mellom 2 BitCoin aktører, selv om disse aktørene er i 2 forskjellige land. (Dette er som regel nødvendig i dag for å få gjennomført en betalings i «normal» valuta på tvers av landegrenser. )
• En kryptovaluta består av en lenke av blokker, der dataene som definerer valutaen og alle transaksjonene som er gjort i valutaen er lagret. Blokkene består av en eller flere transaksjoner i valutaen, og disse blokkene lenkes sammen i en kjede i kronologisk rekkefølge, derav navnet blockchain.
• Kryptovaluten er distribuert, dvs. det finnes et nettverk av aktører, kalt noder (cirka 5,000 for BitCoin), som alle har sin kopi av blockchain lenken til valutaen, og disse passer kollektivt på at det ikke gjøres ulovlige endringer i lenken.
• Siden blockchain lenken er distribuert til alle nodene i kryptovalutaen sitt nettverk, så er informasjonen om transaksjonene i kryptovalutaen offentlige, men hvem som har utført transaksjonene er skjult gjennom bruk av pulic key krypteringsteknologi.
• Nettverket av noder konkurrerer om å legge en ny transaksjon (blokk) til kjeden av transaksjoner. Den som vinner får betalt et gebyr av den som har initiert transaksjonen. (Det er dette som er «Bicoin mining» i Bitcoin kryptovalutaen, og det er slik de som driver med «Bitcoin mining» tjener penger.)
• Konkurransen om å legge til en ny transaksjon i kjeden av transaksjoner går på tid, slik at den som er raskest «vinner». For å vinne må man løse en kompleks beregningsoppgave som tar relativt lang tid. Beregningen inkluderer informasjon om den nye blokken og om forrige blokk i lenken, og gir et resultat som legges ved blokken når den legges inn bakerst i lenken av transaksjoner.
• Når en node «vinner» konkurransen om å få legge den nye transaksjonen til blockchain lenken distribuerer den oppdaterte kjeden ut til de andre nodene, slik at hele nettverket av noder hele tiden har en oppdatert versjon av kjeden. Oppdager de andre nodene avvik i den distribuerte kjeden avvises den.
• Grunnlaget for at det skal være umulig å manipulere en kryptovaluta ligger i at hver blokk inneholder resultatet fra en tung matematisk beregning som er basert på innholdet i blokken og innholdet i forrige blokk (Hashing). Dette betyr at for å endre en blokk så må du etter endringen løse beregningsoppgaven på nytt for den aktuelle blokken, og alle blokker som ligger kronologisk etter denne endrede blokken i lenken. Forutsetningen er at det å gjøre beregningen på nytt for alle disse blokkene vil ta så lang tid at du aldri blir ferdig, fordi det stadig kommer nye blokker inn i lenken fordi nye transaksjoner gjennomføres og legges inn i kjeden av de andre nodene i nettverket. For at dette skal fungere må antallet nye transaksjoner og noder være stort nok.
• I tillegg til å inneholde transaksjoner kan en blokk også inneholde noe som kalles «smarte avtaler» («smart contracts»). Dette er avtaler som implementeres i programvare i en blokk i blockchain lenken. I det øyeblikket en slik avtale legges inn i skal den være umulig å endre, og det er da programvaren i avtalen som avgjør hva avtalen gjelder og hva som skjer i fremtiden. Mange betrakter dette som bedre enn dagens løsninger, fordi man ikke lengre vil være avhengig av en tredjepart, f.eks. advokater, domstoler og politi, for å sørge for at en kontakt blir overholdt, siden ingen av partene som er del i en slik kontakt kan endre den, og ev. penger bare blir frigitt når programvaren som er kontakten beslutter at avtalte betingelser er oppfylt. (Et problem man ikke har tenkt nok på når man har inngått slike kontrakter er programmeringsfeil i programvaren til kontakten, noe som har skapt noen problemer.)

Noe som er verd å merke seg når det gjelder kryptovalutaer som BitCoin er at saldoen din, dvs. hvor mange BitCoin du eier ikke ligger i blockchain lenken. Blockchain lenken inneholder bare transaksjoner! Dette betyr at for å finnet ut hva saldoen din er må man gå gjennom alle transaksjoner i hele blockchain lenken, og summen av dine inngående og utgående transaksjoner gir deg da saldoen din. (Saldoen vil alltid være 0 eller positiv, det er ikke mulig å ende opp med overtrekk i en kryptovaluta.) Det ville jo være noe tungvint å skulle gå gjennom hele blockchain lenken hver gang man trenger å vite BitCoin saldoen sin. Derfor finnes det firmaer som tilbyr «Bitcoin Wallets» løsninger. Dette er nesten som en nettbank for BitCoin, der du får se saldoen din og kan kjøpe og selge BitCoin, og overføre BitCoins til andre Bitcoin aktører (betaling).

Så selv om BitCoin kanskje ikke overlever, så har BitCoin introdusert ny teknologi og nye måter å implementere og håndtere valutaer på. Dette har resultert i at en mengde nye kryptovalutaer er blitt lansert, og det er mange som snakker om å bruke den underliggende teknologien (blockchain) på nye områder. Det mest spennende akkurat nå er muligens at det er etablert en løsning for digitale kjæledyr (CryptoKitties) gjennom bruk av «smart contracts» på plattformen til kryptovalutaen Ethereum. Løsningen lar deg drive avl av disse digitale kattedyrene, og selge/kjøpe dem via transaksjoner i Ether, som er valutaen til Ethereum. Denne løsningen har virkelig tatt av, sjeldne digitale katter er solgt for over 100.000 US dollar! (En «normal» digital katt koster ca. 50 norske kroner.) Dette viser at den nye blockchain teknologien introdusert av Bitcoin har uante utnyttelsesområder!

Licensed from: silent47 / yayimages.com

#BitCoin #Cryptovaluta #Cryptocurrency #Kryptovaluta #Ether #Ethereum #Cryptokitties #Blockchain #Teknologi

Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Hacking av datamaskiner er et tema som vi hører om i nyhetene til stadighet. Og det vil vi fortsette å gjøre. Ingen som jobber med IT sikkerhet tror at vi noensinne vil klare å kvitte oss med problemet, vi har, og vil trolig alltid ha, et våpenkappløp mellom hackere og de som jobber med IT sikkerhet. Hackerne jobber med å finne nye måter for å kunne ta kontroll over datamaskiner slik at de kan stjele penger eller informasjon som kan selges eller brukes til utpressing av dataeieren. De som jobber med IT sikkerhet utvikler løsninger for å gjøre hacking vanskeligere, og med å tette sikkerhetshull som hackere har oppdaget og utnytter. Det er verd å merke seg at sikkerhetshull som regel oppstår fordi vi lever med programvare som ikke er utviklet med tanke på IT sikkerhet. Dette gjelder både operativsystemene våre, og programvaren som vi bruker og som kjører på toppen av operativsystemet. Årsaken til dette er at de som lager operativsystemer og programvare har for dårlig kompetanse når det gjelder IT sikkerhet, og i hovedsak tenker på å få nye programmer ut i markedet raskt slik at de kan tjene penger, og derfor ikke prioriterer IT sikkerhet.

Mulig du har hørt utsagnet: «Ingen datamaskiner er trygge, alle kan hackes.» Dette er trolig 100 % korrekt, men hvis du ikke sitter på forretningshemmeligheter eller annen mer eller mindre hemmelig informasjon som lett kan selges for virkelige store summer, er det lite trolig at noen hackere vil jobbe spesielt hardt for å hacke akkurat din datamaskin. Hackere er nemlig ikke mer interessert i hardt arbeid enn deg og meg. De vil velge hacking metoder som gir en bra «inntekt» for minst mulig arbeid. Og det å bryte seg inn i de datamaskinene som inneholder virkelig verdifull informasjon er vanskelig fordi de som regel er godt beskyttet mot angrep, og du må være en dyktig hacker som er villig til å jobbe lenge og hardt for å klare å hacke disse datamaskinene. De aller fleste hackerne vil derfor gå etter de lette målene, der du kan tjene greit med penger uten å måtte slite for mye. For øyeblikket er dette de 3 hovedmetodene disse hackerne bruker:

1. Randsomware/Utpressingsprogram.
2. Nettbank svindel.
3. Direktørsvindel/CEO svindel.

Her følger en rask beskrivelse av disse 3 hacker metodene:

Randsomware: Dette er en metode der hackeren skaffer seg tilgang til datamaskinen din, og krypterer alle filene på datamaskinen, slik at datamaskinen din blir ubrukelig, og ev. viktige dokumenter du har lagret på datamaskinen blir kryptert og uleselige. Hackeren krever da løsepenger for å gi deg passordet/krypteringsnøkkelen som lar deg dekryptere filene dine. Se mer om dette i dette blogginnlegget.

Nettbank svindel: Det er i nettbanken du har pengene dine, og får hackerne kontroll over nettbanken din så kan hackerne sende pengene dine til konti som hackerne kontrollerer. Tidligere jobbet hackerne med «man in the middle» angrep mot nettbankene, dvs. man la seg mellom datamaskinen til bankkunden og nettbanken, og prøvde å stjele bankkundens penger, enten ved å lure inn ekstra transaksjoner, eller ved å justerte kundenes transaksjoner (bytte mottakerkontonr, øke beløpene), når bankkunden betaler sine regninger i nettbanken. Nå har hackerne gått vekk fra dette fordi de oppdaget at det er enklere å lure deg til å gi fra deg BankID koder via falske nettsteder (f.eks. falsk pålogging til nettbanken e.l.). Får de tak i kodene logger de seg direkte inn i nettbanken din og overfører pengene dine til konti de kontrollerer.

Direktørsvindel: Dette svindelmetoden går ut på lure en ansatt i et firma (en ansatt som er autorisert til å betale firmaets regninger), til å overføre penger til hackerne. Dette gjøres ved at hackerne utgir seg for å være administrerende direktør e.l. i det aktuelle firmaet, og kontakter en ansatt i firmaet som er autorisert til å betale regninger, via e-post, der svindlerne sier at det må utføres en hastebetaling til en konto hackerne kontrollerer, men dette må være hemmelig fordi det gjelder en hemmelig avtale, og dessverre er ikke direktøren tilgjengelig for verifikasjon, fordi han må løpe ombord i et fly.

Fellesnevneren for alle disse hacking metodene er at de baserer seg på sosial manipulasjon (social engineering) av personer for å få dem til å gjøre noe som gavner hackerne. Ransomware og Nettbank svindel baserer seg på masseangrep (SPAM), der teorien er at sender man en e-post til mange nok så er det alltid noen som ikke skjønner at det er et hackerangrep og utfra innholdet i e-posten gjør noe som gir hackeren nødvendig kontroll til å få utført sitt oppdrag: Stjele pengene dine eller drive utpressing! Slike e-poster prøver derfor å være så troverdige som mulig, og utgir seg ofte for å komme fra organisasjoner man stoler på, f.eks. banken din eller offentlige myndigheter. Her tjener ikke hackerene så veldig mye per person, men stort volumet gjør at man totalt kan tjene en god del penger. Hvis man f.eks. sender ut 10 millioner e-poster og 0,1 % ikke skjønner at det er hacking, så er dette 10.000 personer. Klarer man å svindle alle disse for 1.000 kr så har man tjent 10 millioner kroner. Når det gjelder direktørsvindel så er dette et mer målrettet arbeid, men med større potensiell gevinst. Hackerne må samle inn informasjon om firmaet som er målet, informasjon om firmaets ledelse (direktøren m.f.), tekniske løsninger (firmaets e-post adresser m.m.), og hvem i firmaet som er autorisert til å gjennomføre betalinger (målet for den sosiale manipulasjonen). Alt dette for å kunne gjennomføre angrepet og fremstå som mest mulig troverdig. Her er det mer jobbing, men potensielt kan man klare å svindle til seg flere 10 talls millioner kroner fra et firma.

Hvordan kan man beskytte seg mot disse typene hacker angrep? Her er noen tips:

• Ransomware angrep og nettbank svindel:
  • Sørg for at datamaskinene dine alltid oppdateres med de siste sikkerhetsoppdateringene fra de programvareleverandørene du bruker.
  • Sørg for filtrering av all innkomne e-post, slik at SPAM e-post med kjente svindelforsøk blir stoppet før de kommer frem til deg eller dine ansatte.
  • Sørge for at nye typer svindel e-poster raskt kommer inn i SPAM filteret ditt.
  • Sørg for at dine ansatte har nødvendig kompetanse innen IT og IT sikkerhet slik at de gjenkjenner forsøk på hackerangrep, og ikke lar seg lure av e-poster med sosial manipulering.
• Direktør svindel:
  • Ha god rutiner internt, slik at det er en trygg prosess som sier hvordan betalinger skal initieres og utføres i bedriften, men minimal sannsynligvis for at svindelforsøk skal lykkes.
  • Innføre at alle betalinger alltid må godkjennes av 2 personer.
  • Sørge for en godkjenningsprosess for betalinger som sier at alle betalinger alltid skal verifiseres, og verifikasjonen skal utføres via en annen kanal enn betalingen be initiert gjennom, og at kontaktinformasjon i mottatt e-post ikke kan brukes til slik verifisering.

Det som jeg mener er viktigst er å sørge for at du, og ev. de ansatte i din bedrift, har grunnleggende kompetanse innen IT og IT sikkerhet. Dette betyr at denne kunnskapen må testes og oppdateres regelmessig. Dette er kritisk! Det nyttet ikke med verdens beste tekniske beskyttelse mot hacking, hvis hackerne sniker seg inn i datamaskinene dine ved å manipulere menneskene som bruker disse datamaskinene.

IT Sikkerhet er kritisk for deg både som privatperson og som eier eller ansatt i et firma. Ta nødvendige grep for å beskytte deg!

Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

#Teknologi #ITSecurity #ITSikkerhet #Hacking #Hacker #Ransomware #Utpressingsprogram #Nettbanksvindel #Direktørsvindel #CEOSvindel