Tors Tek og IT Blogg

Licensed from: IvanaMilic / yayimages.com

Har du hørt om PSD2, Åpne APIer eller muligens Open Banking? Ikke? Vel, da er det lite rolig at du jobber i finansnæringen! Innen finansnæringen (bankene) er dette (for øyeblikket) den store stygge ulven!

Det er PSD2 (Revised Payment Service Directive – Revidert betalingstjenestedirektiv) som er synderen. Dette er et nytt direktiv fra EU som blir en del av det norske lovverket fra januar 2018.  EU ønsker at PSD2 skal skape økt konkurranse og økt innovasjon innen banknæringen i EU og EØS området. PSD2 skal fremhjelpe dette på 2 måter:

1. Betaling (som i betaling av regninger):
   (PISP: Payment Initiation Service Provider)
   PSD2 tvinger bankene til å la sine kunder betale sine regninger og gjøre sine pengeoverførsler via tredjeparter. Dette betyr at registeringen av en betaling, som du i dag gjør i Nettbanken eller Mobilbanken, gjøres hos en tredjepart, og denne tredjeparten sender så betalingen videre inn til banken din for behandling, via et IT grensesnitt, et API (Application Program Interface). Tredjeparten her kan være Facebook, Amazon, Finn.no, COOP, REMA, en annen bank, eller en ny aktør vi ikke har hørt om ennå.
2. Tilgang til betalingsinformasjon (kontoutskrifter):
   (AISP: Account Information Service Provider.)
   PSD2 pålegger bankene å la sine kunder gi tillatelse til tredjeparter å hente ut betalingsinformasjon fra kundens betalingskonti. Dette gjøres ved at tredjeparten henter betalingsinformasjonen fra banken din via et IT grensesnitt, et API. Tredjeparten kan her være Facebook, Amazon, Finn.no, COOP, REMA, en annen bank, eller en ny aktør vi ikke har hørt om ennå.

Risikoen for bankene knyttet til PSD2 er at de mister kontakten med kundene sine. I dag har banken i hovedsak kontakt med kundene hvis de er inne i Nettbanken eller Mobilbanken for å sjekke saldo eller gjennomføre betalinger. Da kan banken kommuniserer med kundene, og prøve å selge dem nye produkter eller prøve å få dem til å oppgradere eksisterende produkter. Hvis kunden utfører sine betalinger, ev. sjekker saldo hos en tredjepart mister banken kontakten med kunden, banken kan få redusert kundelojalitet, og et større press på priser. I tillegg kan banken får større konkurranse og marginpress på utlånssiden, hvis f.eks. tredjepartene begynner å distribuere lån fra forskjellige aktører.

EU sitt motiv for å innføre PSD2 er et ønske om å øke konkurransen i bankmarkedet, og dermed gi forbrukerne i EU lavere priser og bedre, nye, og mer innovative bankløsninger.

Den gevinsten man ser for seg for bankkundene er som følger:

• På betalingssiden vil PSD2 muliggjøre at en tredjepart kan vis deg alle dine betalingskonti (med saldo) som du har i alle bankene i Norge, og potensielt i hele Europa. Dette betyr at de kan gi deg en totaloversikt over alle betalingskontoene dine og deres saldoer, og du kan velge hvilken konto vil bruke for å betale en spesifikk regning. I tillegg Kan du få råd om at du får høyere renter eller mindre gebyrer hvis du flytter større pengebeløp fra en konto en bank til en konto i en annen bank, eller gjør betalingene din i en annen bank. Hvis en nettbutikk blir en tredjepart kan man også få muligheten til å betale for en handel du gjennomfører på f.eks. Finn.no inne i Finn.no gjennom denne løsningen, istedenfor å bruke kredittkort, debetkort eller VIPPS, da vil nettbutikken spare de prosentene av hver betalingstransaksjon som i dag går som gebyrer kortleverandørene. I tillegg ser EU for seg at PSD2, ved å gi de mange nye og meget innovative FinTech selskapene tilgang til betalingsfunksjonaliteten, vil gjøre at det kommer mange nye og innovative løsninger knyttet til betaling ut på markedet, noe som vil hjelpe til med å gi bankkundene en enklere, billigere og bedre hverdag.
• Ved å gi tredjeparter tilgang til din betalingsinformasjon håper EU at disse tredjepartene, ved å bruke og analysere denne informasjonen, vil kunne lage nye og innovative tjenester som skal hjelpe bankkundene til en enklere hverdag. Eksempler på dette kan være å analysere forbruket ditt, og foreslå måter du kan spare penger på, eller anbefale deg å endre betalingsvaner for å spare gebyrer. Videre kan vi ser for oss introduksjon av mer avanserte rådgivningsløsninger som basert på betalingsinformasjon, som din inntekt og dine forbruks vaner (+ev. annen informasjon du er villig til å gi dem), kan gi deg råd relatert til f.eks. boligkjøp, lån og sparing/investeringer.

Nå er det ikke slik at hvem som helst kan bli en PSD2 aktør. Heldigvis! Vi vil ikke ha kriminelle organisasjoner som PSD2 aktører! Skal du være med her må du søke om konsesjon fra Finanstilsynet, og jeg forventer at Finanstilsynet også vil komme med en del krav og forskrifter som disse aktørene må forholde seg til for å ikke miste konsesjonen. (Ala IKT Forskriften m.m. som bankene må forholde seg til.) I tillegg er det stor fokus på sikkerheten, både mellom kunden og PSD2 aktøren, og mellom PSD2 aktøren og bankene. Antar vi ser krav om pålogging til PSD2 aktørens løsninger med BankID, og strenge autentiseringskrav mellom PSD2 aktørens løsninger og bankenes APIer. I tillegg må du trolig som kunde godkjenne en PSD2 aktør i bankens Nettbank eller Mobilbank før aktøren kan hente ut dine konti/data fra banken via APIene og send inn betalinger. Dette betyr også at du kan fjerne disse tillatelsene i Nettbanken/Mobilbanken om du ønsker det på et senere tidspunkt.

Så hvordan vil PSD2 påvirke banknæringen, f.eks. i løpet av 2 til 3 år? La oss se på mulige scenarier:

1. Banken tar grep og beholder mer eller mindre den posisjonen de har i dag, fordi det er bankene kundene stoler på når det gjelder å ta vare på pengene deres, og bankene kommer med nye innovative tjenester som de enten har utviklet selv, eller har fått på plass gjennom partnerskap med innovative gründerbedrifter. I dette scenariet har de nye tredjepartsaktører ikke klart å ta noen signifikat markedsandel fra bankene.
2. Noen få nye og innovative aktører kommer på markedet med nye, brukervennlige og spennende løsninger, noe som gjør at de tar mer eller mindre hele markedet fra bankene. Her har de nye aktørene klart å levere løsninger som kundene synes er så bra at de, på tross av sin sterke lojalitet til bankene, velger å ta dem i bruk. Bankene ender opp som rene produktleverandører og mister kontroll over kundene sine.
3. Det kommer mange nye aktører på markedet, og bankene mister markedsandeler til disse. Men ingen klarer å vinne kampen om kundene, og vi ender opp med et meget fragmentert marked der veldig mange aktører, inklusiv bankene, kjemper for å ta nye markedsandeler, og for å beskytte sine eksisterende markedsandeler.

Personlig tror jeg at scenarium A er det mest sannsynlige. Bakgrunnen til dette er at bankkundene er meget lojale overfor bankene sine, og også stoler på bankene når det gjelder å ta vare på pengene deres. I tillegg jobber bankene nå med å få på plass nye løsninger, ofte i samarbeid med nye innovative grundere, slik at de kan kjempe mot de nye aktørene på like fot.

#Teknologi #Bank #Banker #API #PSD2 #OpenAPI #ÅpneAPI #PISP #AISP #OpenBanking

Licensed from: studiostoks / yayimages.com

En av mine favoritt forfattere er Larry Niven. Han skriver mye såkalt «hard science fiction», dvs. fremtidshistorier der fremtidens teknologi skal være basert på kjente fysiske lover. I en av hans fremtidsvisjoner er all persontransport med personlige (menneskekjørte) motoriserte fremkomstmidler forbudt. Det er bare taxier styrt av datamaskiner som er lovlig motorisert transportmiddel.

Nå ser det ut til at vi er på vei inn i en fremtid som ligner sterkt på den fremtidsvisjonen Niven har skrevet om. Mange ser for seg en relativt nær fremtid der de eneste bilene som tillates er autonome biler som fungerer som taxier. Se for deg Uber taxier der sjåføren er byttet ut med en robot eller en datamaskin med kunstig intelligens.

Når dette vil skje er mer usikkert, noen sier 5 år, noen 20 år, noe 50 år, men dette er en utvikling som gradvis vil komme, først i de større byene, men etter hvert i større og større deler av verden.

Grunnen til at vi vil få en gradvis overgang ligger mye i teknologien, men det kan også være utfordrende å få befolkningen til å godta en slik overgang, da alle de millionene av personer som jobber med å kjøre biler, busser eller lastebiler vil miste jobbene sine, og det å ikke lengre eie sin egen bil for å kunne kjøre den hvor man vil når man vil blir en kulturendring som kan bli vanskelig å takle i enkelte av dagens meget bilfokuserte samfunn. I en ytterste konsekvens kan det bli stemt frem politiske partier som forbyr innføring av autonome biler, nettopp for å beskytte arbeidsplasser og den eksisterende kulturen.

Men teknologien legger også begrensinger på hvor raskt man kan innføre persontransport basert på autonome biler. Det teknologiske nivået vi har i dag for autonome biler fungerer bare i oppholdsvær, der det er god og tydelig veimerking og skilting, samt der man ikke har is eller snø som skjuler veimerking eller skilter. Syklister og andre trafikanter skaper også problemer. Dette betyr at dagens autonome biler (og nær fremtid autonome biler) vil bare kunne fungere i større og velorganiserte byer i klimasoner med stabilt vær uten snø og is. Dette betyr at utbredelsen av autonome biler, og med dette begrensningen av menneskestyrte biler, vil skje gradvis, og starte i storbyer i de riktige klimasonene. Etter hvert som teknologien blir bedre og bedre vil autonome biler spre seg til stadig flere byer, og så gradvis spre seg utover fra byene ut på landsbygda. Til slutt vil teknologien vår så god at det bare vil finnes autonome biler i hele verden.

Trolig vil det ta lang tid før de autonome bilene blir så avanserte at de kan takle norske veistandarder og norske klimatiske forhold, men en konsekvens av overgangen til autonome biler i storbyene vil sannsynligvis medføre at det produseres færre biler, fordi man vil trenger færre biler når de kjører 24/7 som taxier, enn når alle må ha 1 til 2 biler stående hjemme fordi man kan få behov for å kjøre et eller annet sted på et vilkårlig tidspunkt. Dette er noe som vil gi økte bilpriser, da stordriftsfordelene til bilprodusentene vil bli mindre jo færre biler som skal produseres. I tillegg må vi anta at antallet bilprodusenter vil reduseres. De økte bilprisene, samt det reduserte utvalget av biler, vil være negativt for de som ikke kan bruke autonome blir av klimatiske eller andre årsaker.

På den andre siden vil overgangen til autonome biler i storbyene medføre at enorme mengder bruktbiler kommer på markedet mer eller mindre samtidig, da nesten alle som bor i disse storbyer vil ønske å selge sine gamle ikke autonome biler raskest mulig. Dette vil gjøre at bruktbilprisene vil falle drastisk (i hvertfall i en relativt kort periode), noe som vil være positivt for de områdene i verden der man ikke har tatt i bruk autonome biler, og hvor man i dag har høye bilpriser. (Gitt at man skal kjøpe og ikke selge en bruktbil!)

Venter spent på fremtiden!

#Teknologi #Selvkjørendebiler #Autonomebiler #Biler #ScienceFiction #Fremtiden #Persontransport

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Licensed from: cedicocinovo / yayimages.com

For 10 år siden var det enkelt å kjøpe en ny bil, du hadde i utgangspunktet 2 valg, bensin eller diesel, og du kunne være 100 % sikker på at du ville få solgt bilen når du etter noen år ville ha en ny. (Elektriske biler fantes riktignok også for 10 år siden. Men da var de for spesielt interesserte.)

I dag er situasjonen noe mer kompleks, vi har:

• Bensinbiler
• Dieselbiler
• Hybridbiler
• Elektriske biler
• Hydrogenbiler

I tillegg er det noe usikkert om du får solgt bilen din som bruktbil om cirka 5 år:

• Bensinbiler: Bensin bilene forurenser, og det er mulig at disse derfor vil bli ilagt høyere bompenger og kjørerestriksjoner i de større byene. I tillegg kan der være at elektriske biler raskt blir vesentlig bedre og billigere enn bensinbiler, og det kan komme restriksjoner fra myndigheter knyttet til forurensing fra bensinbiler. Disse faktorene kan gjøre at det å selge en brukt bensinbil kan bli vanskeligere i fremtiden.
• Dieselbiler: Disse blir omtalt som miljøverstinger, det snakkes om høyere bompengeavgifter og restriksjoner i bruk på f.eks. kalde dager i storbyene. I tillegg høres det ut som om bilprodusentene vil slutte å produsere dieselbiler. I tillegg må dieselbiler, som bensinbiler, betraktes som en utgående teknologi. Alt i alt er dieselbilenes dager trolig talte, og på et tidspunkt vil du få trøbbel med å selge din gamle dieselbil, fordi ingen vil kjøpe en foreldet miljøversting som er ekstra dyr i bruk sammenlignet med alternativene, og som myndighetene har lagt bruksbegrensninger på.
• Hybridbiler: Hybride biler er et kompromiss mellom en bensinbil og en elektrisk bil, og kan umulig betraktes som noe annet enn en mellomfase på veien mot fremtidens bil, hva enn dette blir. Dette betyr at hvis du eier en hybridbil i det øyeblikket det blir klart hva som blir fremtidens bil teknologisk, og denne blir tilgjengelig, vil det blir meget vanskelig å selge den brukte hybridbilen din.
• Elektriske biler: Vel, elektriske biler er trolig fremtiden(?), men vil de elektriske bilene som selges i dag være kompatible med morgensdagens teknologiske løsninger for elektriske biler? Dette gjelder både batteriteknologi, ladeteknologi m.m.. En annen mulighet er at hydrogen vinner som energikilde for elektriske biler istedenfor batterier. Hvis dagens biler viser seg å ikke være kompatible vil de som har kjøpt dem få problemer med å selge.
• Hydrogenbiler: Hydrogen er et alternativ til batterier når det gjelder å levere energi til elektriske biler. Det selges ikke så mange slike biler i dag, da det å fylle tanken med hydrogen er dyrt og det finnes få «hydrogenstasjoner» for påfylling av hydrogen. Dessuten er bilene dyre. Her er hverken teknologien moden eller infrastrukturen på plass, så det å kjøpe en hydrogenbil i dag vil være meget risikabel med tanke på å få solgt den som bruktbil.

Så har vi selvkjørende biler (autonome biler). Disse kommer, men ingen vet når! Bor du i en større by er sannsynligheten høy for at på et eller annet tidspunkt vil det bli innført restriksjoner på bruken av gammeldagse menneskekjørte biler i og rundt disse byene. Hvis alle som bor i byer som innfører slike restriksjoner samtidig prøver å bli kvitt de gamle ikke-autonome bilene sine, kan vi anta at bruktbilprisene vil stupe.

Konkusjonen er at vi nærmer oss en korsvei i bilens historie, eller kanskje må vi si i persontransportens historie. Noen sammenligner det med overgangen fra bruk av hest til bil, men med en høyere usikkerhet knyttet til hvilken teknologi som vil håndtere persontransporten i fremtiden. Vi kan ikke i dag si hvilken teknologi som vil vinne, men hvis man tenker på å kjøpe en ny bil i dag, og er bekymret for å ikke klare å få solgt den som bruktbil om noen år, så har jeg følgende innspill

• Lavest risiko er å beholde den bilen du har i dag, dvs. ta en «vente og se» holdning.
• Hvis du må ha en ny bil kan du kjøpe en brukt bensinbil, potensielt tap blir vesentlig lavere enn ved å kjøpe en ny bil.
• Skal du ha en ny bil bør du kjøpe en bensinbil eller en elektrisk bil, da det er min oppfatning at det er disse to typene biler som det er mest sannsynlig at du vil solgt uten problemer om 4 til 5 år.

Uansett må man være klar over at kjøp av en ny bil i dag medfører en form for finansiell risiko med tanke på et salg av denne bilen som bruktbil om noen år, men ingen kan i dag virkelig si hvor stor denne risikoen faktisk er. Det er helt mulig at vi fortsatt kjører bensinbiler om 5 år akkurat som i dag.

Lykke til om du tenker på å kjøpe deg en ny bil!

#Teknologi #Bensinbil #Dieselbil #Elektriskbil #Hydogenbil #Bilvalg #Hybrid

 

Licensed from: Ton Snoei / yayimages.com

Ransomware, kjent som utpressingsprogram på norsk, er når et virus kommer inn på datamaskinene dine og krypterer alle filene dine, og alle filer på alle harddisker og filområder som du har tilgang til fra datamaskinene. Datamaskinene dine er blitt ubrukelige, og alle filene dine, både private og ev. jobbfiler er blitt utilgjengelige. Det kommer så opp en melding på skjermen din om at du må betale løsepenger for å få passordet (dekrypteringsnøkkelen) som gjør at filene kan bli dekrypert, som regel en sum i kryptovalutaen Bitcoin. Du har ingen garanti for at du faktisk vil få riktig passord, eller noe passord i det hele tatt, hvis du betaler løsepengene.

Hvis du som privatperson blir rammet av et slikt virus er det gjerne dine nå krypterte digitale fotografier som er hovedproblemet, men andre viktige dokumenter som lå på PCen din, e-posten din m.m., er også kryptert og utilgjengelig. Er du en bedrift kan kunderegisteret, fakturaoversikten, ordrebasen, regnskapet og annen kritisk informasjon være kryptert og utilgjengelig. For deg som privatperson kan dette være traumatisk, men ikke kritisk. For en bedrift kan dette bety kroken på døra, du kan gå konkurs!

Så hvordan kommer ransomware viruset seg inn på datamaskinen din? Dette kan skje på flere måter:

• Du eller en  ansatt kan motta en e-post (SPAM) som ser ut til å inneholde spennende innhold, enten som et vedlegg, eller som en link ut på Internett. Åpnes vedlegget, eller klikker man på linken, blir datamaskinen infisert med viruset, og ransomware angrepet er i gang!
• Hvis man surfer på mer «suspekte» nettsteder (for eksempel pornonettsteder, piratnettsteder eller lignende) er risikoen for å bli infisert høy.
• Dessverre kan man også bli infisert ved å surfe på helt vanlige normale nettsteder, da reklamen på slike steder kan være infisert.
• Man kan også bli infisert hvis man finner en USB minnepenn på gata, og ukritisk kobler denne til datamaskinen.

Hvordan kan man oppdage at man er angrepet av et ransomware virus? Dessverre er det ikke lett å oppdage dette, det man kan merke det på er at datamaskinen blir veldig treig, fordi viruset bruker prosessorkraft til å kryptere filer, eller man kan oppdage det ved at filer man prøver å åpne ikke lengre finnes. Men som regel oppdager man det ikke før datamaskinen stopper og utpressingsmeldingen kommer opp på skjermen. Skulle man mistenker at en datamaskin er blitt infisert med et randsomware virus må man slå av datamaskinen øyeblikkelig, og ta den med til en IT sikkerhetsekspert. Mulig han kan hjelpe deg. (Dette gjelder for alle typer virus!)

Hvordan kan du beskytte deg mot å bli infisert av et ransomware virus? Det er en rekke tiltak som kan hjelpe deg:

• Du bør ha et filter på e-post mottaket ditt, som filtrerer bort kjente virusangrep. Det enkelteste er å velge en e-post leverandør som gjør dette for deg automatisk, som en del av din avtale med leverandøren.
• Du må sørge for at alle datamaskinene dine alltid er oppdatert med de siste oppdateringer fra programvare og operativsystem leverandørene dine. Disse oppdateringene (patcher) stenger sikkerhetshull som virusene bruker for å angripe datamaskiner.
• Du kan installere verktøy på dine datamaskiner som stopper ransomware angrep og andre virus angrep automatisk. (Sjekk med en IT sikkerhetsekspert.)
• Du og dine ev. ansatte kan gå på kurs for å få høyere IT og IT sikkerhetskompetanse, slik at dere enklere unngår å bli lurt til å for eksempel åpne e-post vedlegg som inneholder virus.

Hva kan du gjøre hvis du har blitt angrepet av et ransomware virus, og alle filene dine er blitt kryptert?

• Du kan betale løsesummen, og håpe at du vil motta det riktige passordet som vil la deg dekryptere filene dine. (Generelt anbefales det ikke å betale løsepenger til utpressere.)
• Du kan nullstille datamaskinene, og hente filene dine inn fra siste sikkerhetskopi (backup), hvis du har sikkerhetskopier.
• Du kan prøve å få hjelp til å knekke passordet.
• Du kan vente og håper at passordet blir kjent etter hvert, og så dekryptere filene dine. (OBS: Kan ta mange måneder, og der er ikke sikkert at passordet faktisk blir kjent.)
• Du kan glemme alt som lå på datamaskinene, og starte på nytt med en ny datamaskin.

Det beste rådet er å ta sikkerhetskoperi av alle viktige filer regelmessig, og oppbevare disse sikkerhetskopiene offline, dvs. ikke koblet til datamaskinen. Er de koblet til datamaskinen kan et ransomware virus kryptere sikkerhetskopien også. Ideelt bør sikkerhetskopien være lagret på en annen fysisk lokasjon enn der datamaskinene er. Da er filene dine også trygge i tilfelle datamaskinen skulle bli ødelagt i for eksempel en brann eller stjålet. Her er noe metoder for å ta sikkerhetskopier av filene dine:

• Du kan kjøpe et sikkerhetsprogram som kan konfigureres til å ta automatiske sikkerhetskopier regelmessig. Husk at sikkerhetskopiene må lagres separat fra datamaskinene, helst på en annen lokasjon eller i et brannskap. (Kan kreve ekstrautstyr.)
• Ta regelmessige sikkerhetskopier på eksterne disker, som du kobler fra datamaskinene når du har tatt sikkerhetskopien, og lagrer på en annen lokasjon eller i et brannskap. (Passer best for privatpersoner som ikke trenger daglige sikkerhetskopier.)
• Du kan ta sikkerhetskopier ut i skyløsninger. Dette kan passe bra for både privatpersoner og bedrifter, og det finnes programvare som kan automatiserer sikkerhetskopiprosessen for deg. Men merk at datamaskinene må kobles fra skyløsningen når sikkerhetskopien er tatt, slik at ikke et ransomware virus kan kryptere sikkerhetskopiene i skyløsningen også.
• Den siste oppdateringen av operativsystemet Microsoft Windows (Windows 10 Fall Creators Update) inneholder funksjonalitet for å beskytte mot ransomware angrep.

Merk følgende:

• Det er noen kostnader knyttet til det å ta sikkerhetskopier, men kostnadene ved et ransomware angrep blir raskt mye høyere! Som sagt tidligere kan en bedrift som blir angret av et ransomware virus gå konkurs om ikke filene raskt blir tilgjengelig igjen.
• Alle virusangrep må rapporteres til politiet, ev. IT leverandører du bruker og ev. bransje organisasjoner som jobber for å bedre IT sikkerheten i din bransje. Slikt samarbeid vil hjelpe til med å forbedre forsvaret mot forskjellige typer virus, og kan også resultere i at utpresserne blir arrestert.
• Det finnes også ransomware som angriper mobiltelefoner. Android mobiltelefoner er blitt angrepet av ransomware virus gjennom applikasjoner på Google sin applikasjonsbutikk «Google Play» som inneholdt ransomware virus. (Laster man ned applikasjoner fra andre steder enn Google sin applikasjonsbutikk øker faren for slike angrep drastisk.)

Et av skrekkscenariene knyttet til ransomware angrep gjelder potensiale for et mer intelligent virus som gjemmer seg på datamaskinene dine i flere uker, og krypterer alle sikkerhetskopier som taes i disse ukene, før filene på datamaskinene til slutt også blir kryptert. Skulle et slik virus dukke opp vil dette øke risikoen for å miste verdifulle filer kraftig!

Håper dette blogginnlegget kan hjelpe med å unngå å bli rammet av ransomware angrep!

#Ransomware #Utpressingprogram #Utpressing #Virus #Backup #Kryptering #Passord #Dekryptering

Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

 

Vel, noen fordeler skal man ha for å være over 40 år gammel, noe dette meme er et meget godt eksempel på. Man finner på og sier mye rart i ungdomstiden som ikke nødvendigvis tåler dagens lys noen år seinere. For eksempel har vi PIGGATE, et rykte om at den tidligere statsministeren i Storbritannia David Cameron hadde tatt sine private kroppsdeler inn i munnen på en død gris som del av et initierings rituale for en studentforening på et engelsk universitet. Heldigvis for Cameron dukket det ikke opp noen bilder som kunne bekrefte ryktet, men tenk hvis noe slikt eller noe lignende hadde skjedd i 2010, etter at vi fikk mobiltelefoner med kamera, Internett, Youtube og Facebook? Hvis noe slikt hadde skjedd da ville man garantert ha funnet bilder av hendelsen på Facebook og Twitter, video på Youtube, og karrieren til Cameron ville vært ødelagt.

Vi har gode eksempler på at noen andre politikere ikke har vært så heldige som Cameron, dvs. deres idiotisk handlinger er faktisk dokumentert på Internett, vanligvis på Twitter eller Facebook:

• Nyutnevnt statssekretær Line Miriam Sandberg måtte beklage et innlegg hun skrev om muslimer sommeren 2017.
• Jared O’Mara, nyvalgt parlamentsmedlem i Storbritannia, fikk masse trøbbel da det dukket opp en tweet der han fornærmet både homoseksuelle, spanjoler og dansker.
• Emanuel Pleitez opplevde at hans Facebook bilder ble bruk mot ham av en motstander da han prøve å bli valgt inn i kongressen i USA.

Antagelsen er at dette problemet bare vil bli større og større etter som dagens ungdommer, som rimelig ukritisk bruker sosiale media, blir voksne og skal søke jobber eller skal prøve seg som politikere:

• En av tre bedrifter sier at de har avvist jobbsøkere på grunn av hva de har funnet om dem på Facebook e.l.
• Mange frykter at Google skal spolere sjansene for å få drømmejobben.
• Politiske partier sjekker nå hva nye kandidater til politiske verv har postet på sosiale media før de godkjennes.

Eric Smith, CEO Google har gått så langt som å si at en del yngre mennesker muligens må bytte navn for å distansere seg fra alt av bilder, historier og filmer fra ungdomstiden som finnes på nettet. Dette for å unngå problemer seinere i livet. Men skal dette fungere må du jo kutte alle koblinger mot gamle barndomsvenner og studievenner på nettet, og det er uansett lite trolig at et navnebytte vil fungere i et så lite land som Norge, eller hvis du har ambisjoner om å bli politiker. I tillegg vil en mulighet til å kjøre et ansiktsgjenkjennelsessøk på via Google trolig avsløre deg. (Artikkelen er fra 2010, mulig dette ikke var påtenkt da.)

Slettmeg.no er et nettsted som kan hjelpe deg med å få slettet bilder eller lignende på Internett, og det kommer nytt lovverk fra EU (GDPR) som gir deg en rett til å bli glemt på Internett, men hverken dette nettstedet eller det nye lovverket kan hjelpe deg med å få slettet noe som noen har lagret privat på sin mobiltelefon eller PC.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Det eneste vi trolig kan gjøre er å sørge for at ungdommen kjenner til denne problemstillingen, og tar nødvendige grep for å unngå at for mye rart om dem havner på nettet. Men det er vel lite trolig at de vil skjønne alvoret, eller høre på oss gamlinger…

Og husk, hvis det ligger for mye rart på nettet om deg, vær åpen om dette hvis du søker jobb! Det er bedre at du forklarer dette for en potensiell arbeidsgiver enn at arbeidsgiveren oppdager det selv ved et Google søk.

#Piggate #Over40 #Internett #Meme #Idiotisk #Teknologi #Jobbsøknad #Facebook

Licensed from: alexmak / yayimages.com

Ok, her er problemstillingen:

Bestemor ble født i 1910:

• Antall bilder tatt av min bestemor som barn:    0
• Antall bilder tatt av min bestemor ved hennes bryllup:                1
• Totalt antall bilder av bestemor og hennes familie fra før 2. verdenskrig:            25

Jeg ble født i 1969:

• Antall bilder tatt av meg som barn:        100+
• Antall bilder tatt av min kone og meg i vårt bryllup på 1990 tallet:           100+
• Totalt antall bilder av meg og min familie før 2017:         Titusenvis!
• Antall bilder på mobilen min i dag:          5.549

Hvor er bildene som ble tatt av bestemor og hennes familie fra før 2. verdenskrig? Jo i 2 gamle fysiske fotoalbum.

Hvor er bildene som ble tatt av meg og min familie før 2017:

• Noen er i 2 fotoalbum som mine foreldre laget til meg.
• Noen er i et skap hjemme hos mine foreldre.
• Noen er i noen album i stua.
• Noen er i en eske i kjelleren hjemme hos meg.
• De fleste er i skyen.
• Noen er på mobilen.

Hva skjedde med bestemor sine bilder da hun døde? En snill fetter digitaliserte de 2 gamle fysiske albumene, og lot slekta bestille fysiske kopier av disse. Så nå har nesten hele slekta en fysisk kopi av alle de bildene som ble tatt av bestemor og hennes familie fra før 2. verdenskrig.

Hva skjer med våre bilder når vi en gang dør? Jeg tror ikke min situasjon er så veldig forskjellig fra de fleste andre som i dag er i 40 årene. Det finnes et utall bilder av oss og våre familier, noen på papir, og mange digitalt, men felles for oss alle er at vi har ti tusenvis av bilder, og vi har ingen plan for hva som skal skje med dem når vi en gang dør. Og når dette en gang skjer vil vi ta tatt ti tusenvis av nye bilder. I tillegg er de bildene som ligger i skyen passordbeskyttet, så våre arvinger vil ikke få tak i dem uansett.

Og hvis de fleste gjør som meg, så er ikke bildene lagret i noen form for struktur, og det ligger ingen beskrivelse sammen med bildene som forteller hva som er avbildet, hvorfor eller når. Det er bare en gigantisk haug med digitale bilder.

Om 1.000 år vil muligens digitale arkeologer grave i gamle datalager i skyen og finne disse gamle bildene, hva vil de tro om vår sivilisasjon basert på det de finner? Det er uansett lite trolig at bildene vil overleve så lenge, allerede i dag finnes det utrolige mengder data som ingen kan lese, fordi teknologien som ble brukt for å lagre dem er foreldet og ikke lengre brukes, tenk på floppydisker og laserdisker. Det er også lite trolig at firmaene som lagrer bildene i skyen vil eksistere så lenge.

Det er som trengs er en strategi for hva vi skal gjøre med denne gigantiske haugen med digitale bilder, helst før vi dør! Her er noen forslag:

• Minimum må være å dokumentere overfor arvingene dine hvor du har lagret bildene dine (slik utviklingen går i dag betyr dette i hvilken skyløsning du har lagret bildene), og hva som er påloggingsident og passord. Så får arvingene gjøre hva de vil med bildene.
• Lag fysiske album av de mest kritiske øyeblikkene i ditt og dine barns/barnebarns liv, og gi barna kopier av disse. Og du må ikke prøve å lage for mange, 3 til 5 bør være maksimum. Det vil være grenser for hvor mye de neste generasjonene vil orke å dra med seg av gammel historie.

Et alternativ som ikke ser ut til å eksistere kan være å lage et generasjonsnettsted, der en familie kan gå sammen om å lagre sine digitale fotoalbum, og håpe at de neste generasjonene også vil bruke dette nettstedet for sine fotoalbum og at de vil finne nye steder å lagre disse fotoalbumene hvis (når) firmaene som driver disse nettstedene går konkurs, eller beslutter å legge ned løsningene.

Personlig tror jeg har det beste er å lage fysiske album som man gir de kommende slekter som gaver, gjerne sammen med kopier av albumene fra tidligere generasjoner. For meg virker det utopisk at noen skulle orke å grave seg gjennom bestefar sine ti tusenvis av udokumenterte digitale bilder, mens det å bla i noen få fysiske album, som viser viktige og spennende øyeblikk i bestefars liv, gjerne sammen med forklarende tekst, sammen med sine egne barn, virker helt naturlig. Det er jo det vi selv gjør med de fysiske albumene vi har fått fra våre foreldre.

Lykke til med jobben!

Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com

#Digitalebilder #Bilder #Bildearkivering #Fotoalbum #Teknologi #Kamera #Mobilkamera

Licensed from: Monicaodo / yayimages.com

«Internet of Things» (IoT), er «Tingenes Internett» på norsk. (Men i dagligtalen brukers forkortelsen IoT også i Norge.) Men hva er dette? Ting er jo nesten alt, og Internett er, vel Internett.

La oss tingene først, hva slags ting snakker vi om? Vel, alle slags ting! Brødristere, joggesko, kjøleskapet, bilen, dørene, brannalarmen m.m. Når vi snakker om IoT og ting snakker vi om å utstyre tingene med intelligens, og la dem snakke sammen. Og snakkingen foregår via Internett. (Det er det «vanlige» Internett vi snakker om her, ikke noe nytt Internett spesiallaget for ting!)

Ok, å si at vi gir tingene intelligens er å ta noe hardt i. Det vi gir dem er en liten datamaskin, programvare, lagringsplass, sensorer til å måle ting med og mulighet til å kommuniserer på Internett. Da sier vi at tingen er IoT klargjort. De som forsker på dette området mener at snart vil mer eller mindre alle ting vi lager være IoT klargjort.

For at en ting skal være IoT klargjort må de som lager ting tenke gjennom hva det er rimelig at en ting skal måle, og hva tingen skal gjøre med måleresultatet. F.eks. kan en dør måle hvor mange ganger den er blitt åpnet og lukket, noe som kan være interessant for vedlikehold, men det å kunne detektere at døren er blitt brutt opp vil være interessant for å varsle politi eller vaktselskap. I tillegg vil vi muligens at tingen skal kunne få beskjed om å gjøre noe. F.eks. vil vi ønske å be døra om å låse seg opp, eller kanskje til og med om å åpne seg?

Prøver å være litt mer systematisk rundt IoT:

• Vi vil at tingene skal kunne måle noe knyttet til tingen eller detektere ting som skjer med tingen eller rundt tingen, og det som måles må ha en verdi i tilknytning til tingen.
• Vi vil at tingen skal kunne gi fra seg eller sende sine måledata til noen via Internett, enten regelmessig, eller når det skjer plutselige hendelser.
• Vi vil at ting skal kunne motta kommandoer og utføre handlinger basert på disse kommandoene.
• For å kunne kommuniserer med omverden må tingene har et dokumentert grensesnitt, et API (Application Program Interface), som brukes til å hente ut data fra tingen, og til å gi tingen kommandoer.
• Hvis tingen skal sende sine måledata noe sted, så må tingen vite hvor dataene skal sendes og kjenne grensesnittet (APIet) til mottakeren.

Vi vil trolig ha 2 kategorier IoT:

• IoT som hjelper deg som privatperson i hverdagen.
• IoT som hjelper større organisasjoner, som firmaer eller offentlige institusjoner.

IoT som hjelper deg som privatperson i hverdagen.
Når IoT skal hjelpe deg som privatperson så snakker vi om at dine IoT ting snakker sammen for å hjelpe deg, eller de snakker med andre IoT ting for å hjelpe deg. Den første kategorien kan være at vaskemaskinen forteller mobilen din at den lekker vann og må repareres, eller kjøleskapet sier at du må kjøpe mer melk. Den andre kategorien er når bilen din spør andre biler om hvor det er kø, og forteller deg hvor du bør kjøre for å unngå køene, eller bilen kan snakke med værmeldingen, og fortelle deg at du må bytte til vinterdekk fordi det skal snø, eller sier ifra om at bremsene må byttes. Her er det en del utfordringer knyttet til det å få de forskjellige tingene å snakke sammen. Dette vil trolig løses ved at du får en personlig elektronisk assistent, som fungerer som koblingsboks for å få de forskjellige tingene til å snakke sammen. (Se figur 1.) Over tid vil trolig denne assistenten utvikles til å ha kunstig intelligens (Artificial Intelligence, AI), og de fleste vil ha en slik assistent som hjelper dem i hverdagen og som man kommuniserer med muntlig. Amazons Alexa, Apples Siri og Googles Assistant er prototyper av slike elektroniske assistenter med kunstig intelligens.

IoT som hjelper større organisasjoner, som firmaer eller offentlige institusjoner.
Nå har vi snakker om en relativ liten mengde IoT ting, som snakker sammen for å hjelpe en enkelt person. Klart det er greit at tingene dine kan snakke sammen og hjelpe deg, men det er ikke her man mener de store gevinstene knyttet til IoT ligger. Visjonene for IoT ser for seg at vi har millioner, ja milliarder av IoT ting som måler hva som skjer overalt i verden, og sender denne informasjonen ut på Internett. Og ved å analysere denne enorme datamengden skal vi redde liv og spare/tjene enorme summer.

Det er slik store firmaer eller offentlige institusjoner bruker/vil bruke IoT for å oppnå konkurransefordeler, redusere kostander og unngå ulykker. F.eks. er det renovasjonsfirmaer i USA som har gjort søppelbøttene til IoT ting som måler søppelnivået i søppelbøtten, og gir beskjed når den må tømmes, slik at de bare tømmes når de er fulle og firmaet sparer utgifter. Elektrisitetsfirmaene installerer smarte strømmålere hos kundene for å kunne avlese strømforbruket kontinuerlig, slik blir kundene fakturert mer korrekt, og man kan analysere kundenes strømforbruk og muligens påvirke når kundene bruker strøm, for å unngå at for mange bruker for mye strøm samtidig. Andre eksempler er sensorer i bruer eller demninger, noe som vil gjøre det mulig å oppdage tidlig om en bru holder på å kollapse, eller at en demning holder på å sprekke. Her snakker vi om store mengder av IoT ting, som alle sender inn sine data til en sentralisert enhet via Internett.

La oss se på hvordan slike store datamengder skal samles inn og analyseres. (Se figur 2.) Det man ser for seg skal skje er at tingene sender sine måledata inn til en database eller et datavarehus via Internett. Der blir dataene strukturert og analysert, og utfra analyseresultatet kan man ta grep for å forhindre flom, branner, ulykker, dødsfall, trafikkulykker og mye mer. For å klare dette må vi bruke en rekke andre nye teknologier i tillegg til IoT, og som også er under utvikling akkurat nå. Vi snakker her om teknologier som Big Data, maskinlæring og kunstig intelligens.

Figur 2.

Hvis disse visjonene slår til vil vi noen 5 til 10 år leve i en ganske annerledes verden, der nesten alt om skjer i verden blir målt og lagret et sted i skyen, og der kraftige datamaskiner med kunstig intelligens analyserer disse dataene, og tar beslutninger på grunnlag av dette som kan berøre hele samfunn, f.eks. ved å forutse at det vil bli flom, eller enkeltpersoner ved f.eks. klare å detektere at du har kreft på et tidlig stadium slik at du kan får tidlig og riktig behandling.

Men det er også risikoer knyttet til en slik massiv innsamling og korrelering av data. Personvernet kan bli kraftig utfordret av slik teknologi, f.eks. hvis du skal kjøpe bilforsikring, vil du at bilen skal sladre til forsikringsselskapet om din kjørestil? Vil vi at banken skal kunne se på historikken over hva du har kjøpt med kort de siste 10 årene når du søker om lån?

Vi går spennende tider i møte, det er helt sikkert, og de nye teknologene kan brukes til både gode og mindre gode formål. Det er derfor viktig at lovverket henger med når teknologien flytter grensene for hva som er mulig, da ikke alle nye muligheter nødvendig er etisk eller moralsk forsvarlige.

#IoT #Internetofthings #Tingenesinternett #BigData #AI #KunstigIntelligens #ArtificialIntelligence #Maskinlæring #Teknologi

Licensed from: Timofeev / yayimages.com

 

«Augmented Reality» (AR), kalles «Utvidet Virkelighet» på norsk (Wikipedia). Personlig mener jeg at vi burde kalle det «Oppgradert Virkelighet», men et raskt Google søk viser at «Utvidet Virkelighet» er det begrepet som brukes på norsk. (Dropper den e-posten til Norsk Språkråd.)

Merk at AR ikke er det samme som VR (Virtuell Reality, eller Kunstig/Virtuell Virkelighet på norsk). I VR ser man en 100 % kunstig datamaskin generert virkelighet, i AR ser man den virkelige verden i sanntid, pluss datamaskin generert grafikk eller tekst.

AR er når vi via teknologi utvider eller oppgraderer virkeligheten med mer informasjon enn vi kan observere med det blotte øye. Dette bety at vi observerer virkeligheten gjennom en teknologisk løsning, og ekstra informasjon legges på toppen av virkeligheten. Det mest kjente bruken av slik teknologi i dag er spillet Pokemon GO, der man observerer virkeligheten gjennom kameraet på mobiltelefonen, og Pokemon figurene er den ekstra informasjonen (utvidelsen) som legges inn i bildet. Kanskje vi skulle kalle AR «Virkelighet 2.0»?

Googler man AR så vil man se at noe som minner om AR allerede ble implementert på slutten av 1960 tallet, og selve ordet AR ble første gang brukt i 1990. Mitt første møte med AR var i boken «Dream Park, The Voodo Game» av Larry Niven og Steven Barnes seint på 1990 tallet. Handlingen i boken foregår i en fremtid der man har avansert AR teknologi integrert i mer eller mindre vanlige briller, og der brillene brukes til å vise ekstra informasjon om personer eller objekter som man ser gjennom brillene. Plottet i boka var et Dungeon & Dragon lignende live rollespill (LARP=Live Action Role Play), der AR brillen blir bruke til å gjøre skuespillere til monstre og simulere bruk av magi, sverdkamp m.m.

Virkelig AR så jeg første gang på en NetCom mobil i 2010: Eventyrspillet «Den Hemmelige Parken» var en APP som NetCom hadde utviklet for iPhone som brukte AR sammen med statuene i Vigelandsparken i Oslo. Statuene ble levende!

Noe som mange muligens husker er forsvarets bruk av VR brillene Oculus Rift til å kjøre stridsvogn med AR. VR brillene viste da utsiden av stridsvognen til sjåføren i sanntid, med pålagt ekstra informasjon av interesse for sjåføren.

I dag ser vi 3 hovedtyper AR av den typen vi diskuterer her:

• Man bruker en APP på telefonen sin som bruker mobilens kamera og legger på ekstra informasjon som er relevant, som Pokemons i Pokemon GO.
• Man har en form for briller (kontaktlinser?) eller gjennomsiktig visir, der relevant ekstra informasjon om det man observeres vises. Google Glasses er et eksempel på slik teknologi.
• Man har på heldekkende hjelm/briller, som VR brillen til Oculus Rift, der virkeligheten overføres til brillene elektronisk sammen med relevant ekstra informasjon.

Personlig skulle jeg gjerne hatt Google Glasses teknologi i mine vanlige briller, slik at jeg kunne bruke AR daglig i jobben og i privatlivet. F.eks. ville det være flott å kunne få tilgang til informasjon om en pågående treningsøkt i brillene, f,eks. puls, avstand, kart, pace, m.m., istedenfor å måtte bruke en APP på mobilen.

Men hvordan vet teknologien hva den skal utvide virkeligheten med tenker du kanskje? Det er flere muligheter:

• Du kan slå på APPer i AR løsningen din som viser deg informasjon som egentlig ikke er relater til det du ser rundt deg, f.eks. nyheter, e-post eller informasjon relatert til trening.
• AR løsningen kan vise deg informasjon basert på din geografiske posisjon (GPS), dvs. reklame for pizza hvis GPSen viser at du passerer en pizzarestaurant, eller vise informasjon om at bygningen du passerer er byens rådhus. Informasjonen hentes fra Internett.
• AR løsningen kan skanne etter visuelle ikoner som er i synsfeltet ditt, og vise informasjon relatert til disse ikonene. Informasjonen kan hentes fra Internett hvis ikonet inneholder informasjon om en hjemmeside.
• AR løsningen snakker med ting eller personer som befinner seg i ditt nærområde gjennom f.eks. Bluetooth eller Wi-Fi, og disse gir enten AR løsningen informasjon direkte, eller henviser til hjemmesider der informasjon om et objekt eller en person kan hentes.
• AR løsningen bruker bildeanalyse for å analyserer hva som er i synsfeltet ditt, og viser deg informasjon basert på dette.
• Diverse kombinasjoner av disse løsningene.

Hvis AR blir tatt i bruk av store deler av befolkningen kan vi få situasjoner der AR løsningen din kan vise deg informasjon om tilfeldige personer vi møter på gata, og de kan få se samme type informasjon om deg. (Facebook.) Dette vil gi oss en del utfordringer knyttet til personvern, og det å kunne filtrere både informasjonen du mottar om personer og objekter og den informasjon om deg selv som du ønsker andre skal kunne se blir meget viktig.

Men hvor kan AR løsninger bli viktige hjelpemidler? Under er noen eksempler, men vi kan være helt sikkert på at AR kommer til å bli brukt på måter og områder som vi ikke kan forestille oss i dag.

• Automatisk oversettelse av tekst du ser på.
• Leger kan få opp informasjon om pasientene de observerer direkte på sine briller.
• Soldater kan få informasjon om lokasjoner til fiender som er utenfor soldatens synsfelt.
• Spill som bruker AR for å skape nye spillopplevelser.
• Virtuelle AR møter.

 

#AR #AugmentedReality #UtvidetVirkelighet #VR #VirtualReality #Teknologi